Dyreparken, og sjukdom

Eg va ein tur t dyreparken med Siri for litt over ei veke sia. Eg he vel ikkje vært der sia 8 klasse eller noe sånnt. Va gøy å sjå så mange morsomme dyr. Også va eg i Kardemommeby, der he eg vertfall ikkje vært sia eg va bitteliten. Mi tok massevis a bilder, men d var nå opplevelsen som var best :P Men fyttigrisen så sliten mi blei i beinan, ho hadde goe sko, men eg hadde jo sånne converse aktige, lure meg, som å gå på sokker jo :S. Løvane va ikkje der sist eg va, mi va heldige for dei låg der rett med glasset så eg fekk tatt bilde a dei. Dei bittesmå apekattane va så søte! Sånne forte bevegelser og sånn. Men dei søtaste var sånne rare røyskatt aktige greier som står på to bein, huske ikj kå dei heitte. D va kos å sjå Siri igjen, vinterferien va sist gong. D va som før, som om det ikkje hadde vært så lenge sia, men mi snakke jo ganske ofte på msn vertfall.





Åså var d d at eg he hatt vondt i hove, svimmel aktig, kvalm og lyssky i øve ei veke nå. Eg gjekk t lege i Eiken, ho fant ingenting galt i sånn rask blodprøve, men ho trudde d kunne være veldig svak versjon av jernehinne betennelse. Så eg blei sendt ned t sjukehuset i Kristiansand. Vente måtte eg, men d va andre som hadde venta i 5 og 6 timer, og eg hadde sånn melding fra legen greie så eg fekk hjelp mye fortare. Dei tok blodprøve, og fortalte at einaste måten å skjekke om d va jernehinne betennelse va å stikke meg i ryggen m ei sprøyte, altså sånn beinmargs/ ryggmargsprøve, men dei kalte d for spinalvæske prøve. Eg måtte legge meg i fosterstilling, og bare vente på eit stikk, som ein a legen sa ikkje gjorde noe vondt, d va som ein blodprøve, mens ein ann lege sa "ja, det gjør litt vondt", så eg viste ikkje kå eg skulle forvente. Stikket gjorde litt vondere enn ein blodprøve, men var ikkje så vondt. Dei måtte ha den nåla lenge i ryggen, fleire minutt, for det drypte bare, og dei skulle ha ein del væske. Det som var eklast var når dei trakk ut nåla igjen, d kjente eg, men d gjorde heller ikkje så vondt. D kjentes at han va langt inn vertfall, han satt litt meir igjenn, siden den var imellom beinan eller noe.

Så fekk eg ei seng, og venta og venta, så tok dei ein siste blodprøve for natta, halv 12, så blei eg lagt inn i eit 6 manns soverom kor ein mann snorka sånn at d rista i veggan. Prøvane skulle bare ta noen timer å få svar, mens eg spurte og spurte i natta, men det kom ikkje noe svar, så eg viste ikkje om dei kom t å finne ut at eg hadde kreft eller noe. På mårran fekk eg frokost, og ein blodprøve til. Så va d å vente og vente, også ville dei ta røngten av håvet mitt bare sånn i tilfelle, også kom alle svar på prøvane og dei fant ut at alt var normalt, dei fant ingenting, og ikkje noe svar på kå som feile meg. Så va d å vente noen timer på å få papire på at eg ikkje feilte noe, så reiste eg heim.

Noen dage seinare så måtte eg innom legen, for d sa dei på sjukehuset hvis eg ikkje blei kvitt hovepina. Der trudde legen at eg kanskje hadde bihulebetennelse, og kanskje det hadde noe allergi å gjere. Eg måtte vertfall bare prøve ein haug a piller, for kanskje dei kunne få fekk symptomane mine. I går va eg nokså god, men idag, ikkje like god. Prøve nye pille kver dag. Jaja, bli vel frisk ei gong. Bare litt lei av å være sjuk, dette er 8 gong på eit år.

Men nå må eg pinade meg få pakka litt, for eg flytte jo imårra og skal begynne på folkehøgskule :D:D

Færøyane

Nå er det vel på tide å skrive kå eg he gjort den siste tia a ferien, sia eg skal begynne på folkehøgskule allerede i mårra.

Eg va t Færøyane sammen med mamma. Pappa skulle egentlig med, men sia mi reiste der når det va olsok, så blei pappa skremt a at det skulle være så mange folk. Mi va der i to veke, men mi måtte mest ha vært der i eit halvt år for å få gjort alt det mi ville, eg ville ha likt å sett heile landet, sia det er så lite. Mi budde hos venninna t mamma med fam i Kollafjørur.

Den dagen mi kom hadde dei besøk av Gunnva, Martin, Sara og Karsten. Gunnva er dattera til Katrin og Paul, ho og familien bu i Danmark. Sara er bare 2 år, så det er mye liv i ho. Eg leika ein del m ho; hjalp ho å trille på ei dokkevogn, og tegna sammen med ho. Eg er jo ikkje så vandt med unger, men ho var jo bare søt. Alle utenom Martin reiste neste dag.

Mi tilbrakte ei natt i Gåsadalur, ei bittelita bygd, sånn ca 7 innbyggare og 11 hunder. Der he mi budd litt dei andre gongane mi he vert der. Mi gjekk tur langs klippane på kvelden, kor mi såg mange fine lundefugler. Bøndane klippa graset rett på sia klippane som gjenge rett ned, men dei he jo vokst opp med det, så dei er vandt med det. Det er himla fint der, og mi va ein annen tur der også i løpet av turen, og då fekk eg gått ein tur aleine ned ei ekstremt bratt trapp, kor sjangsen å dette ned rett på mange steine og så ut i havet er ganske stor hvis man ikkje passe seg godt nok.



Den turen fekk eg tatt mange fine bilder. Eg huska å ta med ut den linsa som man kan zoome mye med, så då fekk eg tatt mange bilder av lundefuglane som va uvanlig nære på den tia av dagen. Eg gjekk med Katrin og mamma då, og mamma sa at ho va så redd for at eg skulle dette utfor at ho nesten spøy. Bratt va d ja. Det var mange fine hunder øve alt, og eg ville bare ta ein tur t klippane, også følgte fem hunder etter meg, så eg gjekk på tur med dei på ein måte, og når eg snudde følgte dei etter igjen, det var litt gøy, eg som ikkje er så vandt med dyr.



Eg va to turer ned til fjæra i sjøkanten sammen med Martin på 7 år. Eg tok massevis med bilder, mens han såg på alle sjellane og det rare man kan finne med havet. Man finne mange fine motiver på sånne plasser, eg er jo ikkje vant med alt som leve med kanten, så mange sjell og snegler og tang og tare, masse fine farger.



Eg va med Pauli, som er den yngste sønnen til Katrin og Paul på 25 år, på ein båttur med noen a han sine kamerater. Det sto på vannski med våtdrakt og greier, vannet er ikkje serlig varmt akkuratt. Det såg himla moro ut å stå på vannski, men eg valgte å bare være tilskuer. Mens dei hadde våtdrakt, så hadde eg bare vanlige klea på, med ei rignjakke. Vann blei det plaska rundt, og eg blei jo selvfølgelig våt når ein med vannskuter spruta vann i båten. Så blei eg sjuk noen dager seinare.







Mi va på grillfest hos Johann, eldste sønnen t Katrin og Paul, Anita og ungane Eva, Julia og Andrea. Eg hadde ein fotoshoot med dei eldste ungane; Eva, Julia og Martin, dei dreiv å hoppa rundt og fant må masse rare ting å gjer som eg skulle ta bilde av, he jo gløymt kå kreativ man va så ung. Ho yngste, Andrea, ho hadde så klare og store blå auge, og ho var bare så gøy å ta bilde a, for uttrykkane va så naturlige.

Det var som sagt olsok, eller Olavsøka, som færingane kalle d. Det er festen for Olav den heilage. Dei feire det tri dage, og det er som Norges 17 mai, men bare at det vare heile natta også, og at det er mye meir for voksne, altså mye drikking. Kapproing er tradisjon, kor ungdommane kokurrere. Ongane hadde ein stor del på ein parkeringsplass kor det var mange hoppeslott og tivoli og leiker. Det er mye synging i Færøyane, og på ein kveld he dei midnatssang, kor så godt som nesten heile landet (føles det som) kjeme å synge færøyske sanger sammen. Heile Torshavn er stappfult av festglade og fulle folk. Det er ein veldig spesiell ting å være med på, veldig mye stemning i å høyre så mange synge på likt, og spesielt når dei begynne å danse ringdans. Folk teke tak i sidemannen og danser og synger på samme sangen i ein time mest. Hvis man gjenge med ein færing ner ei gate i Torshavn på Olsok, så finne dei mange dei kjenne og stoppe opp og preke med.
Den eine dagen va mi på burstafest til broren til Katrin. Der va det stapp fullt skal eg sei deg, eg fekk litt klaus, ingen plass å stå nesten.



Paul likte godt å kjøre bilture, så mi fekk sett ein del a landet og eg fekk tatt bilder selvfølgelig. Mi va ein tur t eit viking hus, og eg fekk kravla opp ein bakke og tok bilde av ein bekk, med fleire, og mi va t mange små bygde rundt om kring. Katrin, mamma og meg va ein tur til Kirkebø, kor ein himla gammel mur stod, og ei kjørke som mi kunne inn i, og eit gammelt hus, ei gammel røykståva vist nok, som var eit museum.

I lille Færøyane er det heilt vanlig at kjendise e naboa. Ei nabodame va på forsida av eit kvinneblad, og ein mann nerøve gata var artist og cdn blei solgt øve heile landet.

Kort sagt, viss du ikkje he gidda å lest alt, så var dette ein veldig koselig tur, fekk tatt øve 600 bilder vertfall, og he fått terpa på språket. Det morsomaste eg lærte meg va "likka kokka", som bety måka besje, men det er gramatisk feil, for d heitte "likka skvettur", som til og med Eva som gjenge i barnehagen kunne og retta på meg. Kokka bruke man sikkert bare til mennesker som besjer, det var dagens leksjon i Færøysk.

Eit fint land, fin natur og med koselige folk. Verdt å besøke mange gonger til, håpe d ikj bli så lenge t neste gong.