Mislykka måne, men dyktige dramajenter

Eg he faktisk begynt å gått tur, som sagt før, eller eg he bare gått to gonge så langt, men d føles godt og vil gå meir :) Eg gjenge ein halvtime, he hørt det skal være så bra for kroppen. Fyste gonga gjekk eg litt forskjellige veier i byggefeltet der eg bu, for å bli kjent litt. Andre gonga gjekk eg til eit lyskryss nærme sentrum. Er sikkert best å gå kver dag, men det tru eg ikkje at eg gidde.

Også sist fredag så var eg ute å tok bilde a månen og himmelen. Eg fekk til å ta bilde sånn at man såg kraterane i månen. Men når eg la inn bildane på dataen så såg eg at dei va kornete. Eg hadde nemlig glømt å stille isoen på kamera, den sto på 800, istede for å stå på 100. Det seie kanskje ikkje så mye for folk som ikkje he peiling på foto, men det er egentlig ein utrulig teit ting å glømme. Men ette å ha fiksa litt på noen a bildane blei dei litt kule og kunstneriske alikavel.

Også va eg jo på stand på Harebakken. Det vakje så vellykka tru eg. Det var fryktelig stille. Eg trudde jo at eg skulle være der heile torsdag, fredag og lørdag. Men det blei bare ein time kver dag, så gadd eg ikkje meir. Det var nok ikkje så mange folk som kom til senteret pga standane nei. Dei fleste vil jo helst bare springe videre og unngå augekontakt, men noen få stoppa og eg fekk snakka litt me dei.

Eg he tatt bilder av dei dramajentane som eg nevnte sist. Det var utrulig gøy å ta bilde a noen som veit å posere kroppen og fortelle ting me bevegelsane og uttrykk. Eg fekk litt flash back til Teater på Lundheim, for dei hadde me seg masker, og mi hadde laga og brukt maske i teater også. Det blei ein del bra bilde, eg er fornøyd med kå eg fekk til. Er jo enkelte ting eg skulle ønske eg hadde sett og fiksa på i studio og sånt, lys for det meste, men eg fekk ein del som eg er fornøyd med. Det er så bra at det fins folk der ute som vil stille opp å bli tatt bilde av :)

Under ein stjernefull himmel, og ein start blei til ein stopp

For bare litt siden gjekk eg ein tur på 30 min i byggefeltet her i Arendal kor eg bu. Det er veldig uvanlig til å være meg. Det var mørkt og fin stjernehimmel, og månen va ute på ein tur også. Eg fekk bare eit sånn motivasjons kick ette å ha lest på sånne trenings artikler og sånt.

Eg he dei siste dagane funne ut at det gjenge ann å sykle til jobb. Det er 8,8 km til jobb via E18, og der er det ikkje sykkelsti. Også er det ein vei som gjenge nesten ner til sentrum, kor det er sykkelsti heile veien. Og den veien er bare 6 km, eller 5,9 då. Eg like å måle avstander me tur telleren i bilen. Det er forsatt litt is og snø på sykkelstien, og det er litt kaldt ute ennå. Og eg he hørt det skal komme meir snø, så eg vente litt før eg stikke ut me sykkelen for ein test tur.

Også om den starten som blei til ein stopp. Når man kjøre i tunneler er det greit å ha lys på inne i bilen, på dæsjbordet, sånn at man ser kor fort man kjøre. Også når det er lyst ute så er det litt vanskelig å sjå at man he glømt å skru av lyset på bilen. Min bil er jo så gammel at det ikkje er noen alarm eller noe sånt. Så eg la jo ikkje merke til det. Så når eg skulle heim, etter ein koselig øvenatting hos søstera mi og co, så ville ikkje bilen starte. Eg hadde jo ikkje startkabler, og det hadde ikkje mannen til søstera mi heller. Og ikkje naboen han spurte, men så ringte naboen til ein annen nabo, og han hadde. Så eg kom meg jo avsted og heilt heim til slutt.

Også angående min overnatting hos søstera mi, så var det veldig koselig. Babyen grein litt meir enn eg he opplevd før, men han må jo få lov t å vise at han er der av å til. Han va sikkelig våken, det hadde eg ikkje opplevd før. Nå er han ca 6 veke gammel. Det er kjempe gøy å være tante. Det er skikkelig gøy å sjå og høre på babyen som nyse, hoste og hjespe. Han er så søt. Ja eg he smelta litt, men det er ikkje så farlig.

Også på lærlingfronten. Eg ska ta bilder imåra av to dramastudent jenter, venner av sønnen til Magne som eg jobbe med. Det blir spennende, håpe eg fær til noe tøft. Også på torsdag, fredag og lørdag så ska eg være aleine på ein stand på eit kjøpesenter. Eg skal lokke til meg nye kunder og sånt. Litt skummelt aleine, men Magne skulle ha fri dei dagane, og då måtte eg bare vist nok.

Så det var det

2600kr rett i do

På tirsdag gjorde eg noe utrulig teit, og noe eg aldri trudde eg kom til å gjere. Eg gjekk inn på badet, såg ei maur på golvet, drepte den med eit dopapir, også bøyde eg meg og heiv papiret i doen også sa d *PLOPP*. Det var ein litt høg lyd syns eg, og så skjønte eg kå som hadde skjedd. Eg holdt på å skrive melding, skulle bare inn på doen og hadde lagt mobilen i lomma på Lundheim hette genseren min. Eg sa: Ånei! Og stappa handa neri doen og tok opp mobilen min. Eg tørka den med ei gong med eit håndkle, og såg at skjermen blinka også dødde den. Eg prøvde i panikken å skru den på, tenkte ikkje heilt klart. Den blinka litt, også dødde den igjen. Og nå for godt. Eg åpna mobilen, det var vann til og med under batteriet og sim kortet. Eg tørka mobilen inni au, og prøvde på nytt, nå ville den ingenting. I panikken så tenkte eg ikkje på strøm + vann = ikkje bra. Så eg drepte nok mobilen når eg prøvde å skru den på. Eg fant kviteringa, og las på garantien. Den dekka ikkje uhell, og dei nevnte uhell med væske. Så den levde bare i 3 mnd, kjøpte den til jul. Og nå bruke eg den gamle igjen.


Eg tenke litt at jaja, eg vakje så fornøyd me ann alikavel, men uansett, eg brukte jo 2600 kr på den, som eg ikkje kan få tilbake. Eg hadde just flytta øve bildane eg hadde tatt, så ikkje noe problem akkuratt det. Det som var værre er jo at eg bruke den som avtalebok. Etter dette he eg funne ut at det ikkje er så lurt å bruke mobilen til for mye. Så eg he kjøpt sånn 7ende sans kalender bok ting, Nemi. Så nå ska eg bruke den istede for ein mobil. Eg føle det er litt sikrere, også kan eg jo skrive litt meir og forskjellig inni den. Også er det noen Nemi striper :)

Ein annen opplevelse er at eg var på mitt første Sørlandske fotograflaug møte. Eg var der i mange timer. Først var det selve møte, dei snakka om året som hadde gått, og om budsjettet og sånne ting. Også diskuterte dei mye om å selge digitale filer til kunder, helst brudepar. Er mange som er imot det, for då kan man aldri vite kossen print kvaliteten blir på bildane, hvis dei printe det hos Japan Foto f.eks. Også fekk 3 gamle fotografer æresmedlemskap, også var det middag. Fancy biff som blødde, og varm sjokolade ting og is og masse rart til dessert. Eg fekk treft mange foto folk, blant annet noen andre lærlinger.


Det var ein veldig komisk hendelse då, Peder Austrud, ein fotograf som kjeme fra Åseral, men bu i Mandal, og har budd der nesten heile sitt liv, han skulle holde ein tale. Og eg satt sånn ca i midten med bordet, og han fant ut at han skulle stå bak meg og holde ein tale. Han dreiv å gestikulerte noe voldsomt, i håret mitt. Han heiv armane rundt og dei kræsja i håvet mitt heile tia. Eg prøvde å holde meg, å ikkje le. Men pga Liv Unni (To fotografer) så klarte eg ikkje å holde meg. Ho fniste noe så voldsomt, og då måtte eg au bare le, eg kjente eg blei skikkelig varm i fjeset. Eg tru nok det var fleire som la merke til det, for det var fleire som lo. Og det passa veldig bra til talen til Peder, han laga noen vitser, men ikkje alle lo pga vitsen, men meir for at han e så utrulig fjern. Eg skjønne ikkje at man ikkje kan legge merke til at man treffe noen i hodet fleire gonger, i fleire minutt. Eg bare sank lengre og lengre i stolen, prøvde å unngå hendane han sine, men det funka dårlig. Han er veldig rar og fjern. Begynne å bli ganske gammel då.

Bensinpriser

Noe som he fått min oppmerksomhet i den siste tida er bensinprisane. Alle veit det er dyrt, men når er det billig? Eg studere ikkje så veldig diesel, for eg bruke 95 oktan. Eg he sett mye på bensinprisane til to bensinstasjoner her i Arendal. Shell på Harebakken er dyrere enn UnoX på Torsbudalen, som er rett under det byggefeltet som eg he hybel. Det skille nokså mange øre fra stasjon til stasjon, så eg vil anbefale å følge me litt når du ska kjøpe bensin. Idag kosta det 14,22 på Shell og 14,05 på UnoX. 123 stasjonen er også nokså billig, iforhold til andre stasjoner.

Men nå til svaret på spørsmålet mitt, det er billigst på søndag, og då helst på morgenen. På mandag morgen er det nokså grei pris, men på ettermiddagen skyter det til værs.

For litt over ein måned sia, så fylte eg på bensin, 95 oktan, og då var prisen 11,11. Det virker som ein heilt utrulig pris, for nå kjeme ikkje prisen under 12,50 på den billigste dagen ein gong. Men det har vist noe med all opprøret i midt-østen, har eg hørt på nyhetane.

Eg har begynt å ha budsjett, og eg ser jo at bensin sluker mye penger. Eg ville jo ha tatt buss eller tog hvis det var greit og enkelt, men som regel er det tryggest å kjøre bilen. Det tar 10 min til jobben med bil, og 45 min med buss, må bytte i sentrum, så det gidde eg ikkje.

Har du noen formeninger om bensinprisen? Skriv gjerne ein kommentar under.

Beising og snøscooter tur

På dager det er lite å gjere på jobb, så fær man av og til litt annerledes oppgaver, då får man tid til å fikse og styre på ting i studio. Magne, portrettfotografen på jobb hadde kjøpt to stoler på IKEA, og dei trengte litt beising. Så siden eg ikkje hadde noe bedre å gjere, så kunne eg gjere det. Så kom eg på ein ide eg alltid he hatt lyst t å gjere, også gjorde eg det bare. Sånn som du ser på bildet, så kledde eg meg med søppelsekker. Må jo ikkje søle beis på kleane vettu. Eg sølte jo ikkje noe på søppelsekken ei gong då. Eg tenkte det var noe morsomt som mi kunne legge ut på facebook sia til jobben, men det syns ikkje Magne. Hehe. Ikkje alltid at ting eg syns er morsomme egentlig er morsomt for noen andre enn meg. Det blei fryktelig varmt inni søppelsekker, bare så du veit det. Dette var dagen som venninna mi Siri var med på jobb, ho som er fotografen ;)

Også i denne helga he eg endelig fått opplevd ein posetiv opplevelse med denne fryktelige snøen. Eg he styrt veldig med å skuffe meg sjøl og bilen ut, og har hata denne snøen noe veldig. Men igår så fekk eg snudd litt på følelsane mine mot snøen. Eg blei med pappa på heia på snøscooter tur. Han høgde ved til hytta som mi he der oppe, og eg gjekk på ski. Det blei noen kilometer til slutt. Var veldig gøy den eine veien, på begynnelsen. For det var skikkelig glatt, var islag på snøen, også hadde eg medvind så eg bare flaug asted. Men på heimveien så hadde eg jo motvind, og då fekk eg trena litt. Det blei litt tungt ja, kjenne det litt i kroppen idag. Eg hekje gått på ski i heile vinter, og er ikkje i god form generelt, eg trene ikkje. Men gøy var det. Strålanse sol for det meste, og ikkje så veldig kalt, bare når det blåste. Også på heimveien fekk eg kjørt scooteren heilt tilbake. Det er noen år sia eg he kjørt oppe på heia, er litt skummelt i dei bratte bakkane, og skikkelig tungt for mi he ein gammel scooter som ikkje er så enkel å svinge med. Men eg er glad for at eg he hatt vertfall ein positiv opplevelse med snøen i vinter, kem veit, kanskje kjeme det fleir.

1 år sia sist

Det er faktisk nesten akkurat eit år sia eg he skrive, eg tru nok grunnen til at eg stoppa va for at eg følte eg måtte skrive, at det var lekse. Men dei siste dagane he eg tenkt på at eg burde skrive ner ting som skjer. Eg tenkte fyst på å starte å skrive dagbok igjen,  det slutta eg med før eg va ferdig på ungdomsskula. Grunnen er så enkel at eg he så utrulig dårlig hukommelse, at eg må mest skrive alt ner, hvis eg ska huske livet mitt etter som tida gjenge. Men så kom eg jo på at blogg, det er jo akkurat som ei dagbok, bare offentlig og kan ha bilder og filmer i den. Så då er det pån igjen. Nå he eg fått nytt utseende på bloggen au, så er det bare å starte på nytt :)

Oppsummering fra året som var:

Det er jo eit heilt år sia, så eg starte med bare overskrifter

Ferdig på Lundheim Folkehøgskule

Sommerferie med Helge

Postdame

20 år og 1 år med Helge

Lærlingplass hos Dannevig Foto

Flytte til Arendal

Tante til lille Eirik

Som du ser så he det vært eit innholdsrikt år. Det kan bli eit ganske så langt innlegg hvis eg skulle ha skrive alt som skjedde, ikkje at eg huske så fryktelig mye då. Men eg teke å skrive litt om alt, og legge med noen bilder.

Året på folkehøgskule er nok eit år eg kjeme t å tenke på litt i etterkant, eg tru nok at innstillinga mi og sinnstilstanden min var alt for negativ, så det kunne ha blitt ein mye finere opplevelse. Men eg merka det etter noen måneder at når den negative tankegangen gradvis forsvant, så innsåg eg at eg hadde opplevd mye gøy og spennende og møtt mange interessante folk. Og ikkje minst at eg fant kjæresten min, Helge, der. Det året blei nok mest om han, og mindre om folkehøgskule sosialisering. 

Eit av dei beste minnane fra den siste tia var den siste huslydkvelden, Hawaii Party. Det var veldig koselig huske eg, mi hadde det kjekt alle sammen så godt som. Og det var jo litt trist, for man sa på ein måte hade. Min gjeng, Helge, Joachim, Astrid og meg, mi va i gruppa som laga hawaii smykke til heile festen. Så huske eg at mi bare satt og snakka me mange snille folk på grasset i solsteiken kor mi drakk rare tropiske drinker, uten alkohol såklart, og noen spilte gitar i bakgrunnen. Så var det noe limbo gåing, og alle fekk diplom, "Årets ***". Eg blei årets fotograf. Eg tru nok det var litt trøsting pga eg hadde fått avslag fra alle eg søkte lærling hos i Rogaland. 

Nå som eg ser tilbake så betyr lundheim dette for meg (i korte trekk): Helge, Prekestolen, Kina, Skagen, foto, teater og ikkje minst, mange greie folk.

I sommerferien gjorde eg ikkje så fryktelig masse. Eg va for det meste veldig mye med helge, også begynte eg å jobbe som postdame i heimbygda. Finaste minne fra sommeren var nok når Helge og meg var på hytta okkes. 

Som sagt blei eg postdame. Det var veldig tilfeldig egentlig. Kusina mi ringte og spurte om eg kunne tenke meg å ha sommerjobb der, for ho hadde søkt der men kunne ikkje også var det ikkje noen andre som hadde søkt. Så blei eg postdame då, kjørte posten rundt i heile Åseral, og blei då veldig godt kjent me dei plassane eg ikkje he vært så mye og med navnane og kor alle budde. Det er jo bare 900 innbyggere, men det er jo ein del navn å huske då. Det var ein veldig fin jobb å ha, eg tjente skikkelig godt, og hadde ein del fri. Eg angre på at eg aldri tok bilde a meg sjøl som postdame, har fortsatt T skjorta då :)

Eg he jo blitt 20 år då, ikkje lengre tenåring, noe som egentlig bare er greit. Eg begynne å ta og føle på voksenfølelsen, det er veldig rart. Folk på min alder begynne å roe seg ner, gifte seg, få unga, kjøpe hus, få fast jobb, styre økonomien heilt og masse sånne skumle ting. 

Også har eg jo hatt one year annerversary sammen med Helge. Nå he det faktisk passert 1,5 år då. Det føles veldig rart, men veldig fint. Mi he faktisk snart budd fra kverandre ett år au, noe som er veldig kjedelig forresten. Men så skal han flytte til Arendal og bu sammen me meg ette han er ferdig på skula i Haugesund. Det skal bli så utrulig fint, og for ein frihetsfølelse det kjeme til å bli, ingen foreldre. Hehe. 

Så var det om lærlingplassen. Eg va innom noen bedrifter med portfolioen min med noen av mine beste bilder, også kom eg meg til Arendal, og der ville dei ha lærling med ei gong. Eg he vært så utrulig heldig, og eg er skikkelig fornøyd me kor eg havna til slutt. Eg søkte jo i Rogaland fyst, men syns egentlig ikkje det var så veldig gode lærlingbedrifter dei eg va innom. Er glad for at dei ikkje ville ha meg. Der hadde eg bare blitt billig arbeidskraft, og dei hadde ikkje brydd seg om eg hadde lært noe eller ikkje. Men hos Dannevig Foto er det veldig annerledes. http://www.dannevigfoto.no/ Eg blir inkludert i alt, eg fær lov til å ta kundebilder som faktisk blir solgt au, men med hjelp og under omsyn av fotografane såklart. Eg er med i heile prosessen, er med i studio og tar bilder, legger bildane inn og redigere dei, printe dei ut, kutte dei, lime dei inn i album, ramme inn, og selger dei til kundane. Eg he holdt på med barnefotografering, familie, konfirmanter, reklamefotografering av smykker, reproduksjon av gamle bilder, vært ute med sjefen og tatt naturbilde, hadde stand på brudemesse, kurs og fått opplevd og lært masse allerede. Og det har bare gått 3 mnd. Det lover svært godt. Eg he jo au tatt bilder aleine i studio; av to jenter som spiller cello og fiolin, av ein gutt som spilte gitar, og babyen til søstera mi (kommer tilbake til det tema). Einaste er at eg må ta litt meir ansvar og stole på min bedømmelse av arbeidet eg gjer, og få litt meir selvtillit som fotograf, eg ska være verdensmester, som sjefen seie. 

Kan jo kanskje sei kem eg jobbe med då; Alf Georg Dannevig, sjefen, han tar reklame, naturbilder, som han selger store eksemplarer og holder på med litt repro. Magne; han jobber med menneske bildane, barn, familie, konfirmant og brudepar. Kari, som er kona til sjefen, ho er kontordama okkes, order papirarbeid, økonomien og sånt. Også he mi ein gutt, Ole, som er på praksis noen dager i veka. På jobb er det mye latter og mye ironi. Ein veldig fin arbeidsplass kor eg veit eg kjæme til å lære utrulig mye og få så mange erfaringer som eg kan ta med meg i framtida som fotograf. 

Så he eg jo flytta til Arendal. Ein plass eg bare hadde vært ein gong før, Hove festivalen. Så kjenne jo ingen her, eller ingen plasser egentlig, men akkurat det blir jo bedre. Eg hekje vært så veldig sosial utenom jobben, er veldig vanskelig å møte nye folk, kan jo ikkje gå på kristne møte, sia eg ikkje er kristen, og ikkje bli med i noe sportslag eller noe sånt, for eg ekje sporty av meg. Men ska begynne på treningssenter, så kanskje eg møte noen der. I mellomtida er det jo dei eg kjenne fra før av eg møte. 

Og så til noe ganske så stort; eg he blitt tante! Lille Eirik blei født rundt klokka 12, 26 januar 2011. Eg he så langt sett han bare 3 gonge, men han he totalt forandra meininga mi om babyer. Men slapp av, eg ekje heilt baby frelst, ska ikkje få ein sjøl i nærmaste framtid. Og å skrifte bleie, d ska eg nekte så lenge eg kan, bare av prinsipp, ekkelt, og han er jo gutt så plutselig kjeme d ei stråle. Han er jo såklart verdens skjønneste baby, og så er han så stille, himla greit sia eg hate bråk. Eg tok jo bilde av han og familien i studio, det blei veldig lenge, for eg hadde så mange ideer. Men bra bilder blei det ut av det :) Søstera mi he sagt at han ska ikkje ut på facebook, og dei skulle ikkje legge ut bilde av han, men ho la ut eit bilde eg tok a føttane han sine, så då er det greit for meg å legge det ut her syns eg.

Også til litt nyare ting. Eg va just på besøk hos Helge i nesten ei veke, mi ser kverandre bare sånn ca ein gong i måneden. Det he jo blitt enda lengre å reise nå. Eg brukte 7 timer ein vei, det er lenge å kjøre det. Også hadde eg besøk av bestevenninna mi Siri ei natt, og ho var med på jobb. Også lærte ho meg ein ny rett, sia eg er så sjukt kresen i matveien, kylling, egg, makaroni og ost på toppen, pluss litt ketsjup. Det var godt! Også var mi innom Subway rett før ho reiste. Det teke meg tilbake til England, aah, minner. Eg huske faktisk litt då altså.

Då tru eg at eg var ferdig med mitt fyste blogg innlegg på 1 år. Så er det bare å legge igjen ein kommentar hvis det faktisk er noen som leser dette :)

Ps. Skjekk ut Dannevig foto på facebook, eg som he ansvaret for den sia :) Trykk like :D http://www.facebook.com/pages/Dannevig-Foto/136739076387814