torsdag 3. mars 2011

1 år sia sist

Det er faktisk nesten akkurat eit år sia eg he skrive, eg tru nok grunnen til at eg stoppa va for at eg følte eg måtte skrive, at det var lekse. Men dei siste dagane he eg tenkt på at eg burde skrive ner ting som skjer. Eg tenkte fyst på å starte å skrive dagbok igjen,  det slutta eg med før eg va ferdig på ungdomsskula. Grunnen er så enkel at eg he så utrulig dårlig hukommelse, at eg må mest skrive alt ner, hvis eg ska huske livet mitt etter som tida gjenge. Men så kom eg jo på at blogg, det er jo akkurat som ei dagbok, bare offentlig og kan ha bilder og filmer i den. Så då er det pån igjen. Nå he eg fått nytt utseende på bloggen au, så er det bare å starte på nytt :)

Oppsummering fra året som var:

Det er jo eit heilt år sia, så eg starte med bare overskrifter

Ferdig på Lundheim Folkehøgskule
Sommerferie med Helge
Postdame
20 år og 1 år med Helge
Lærlingplass hos Dannevig Foto
Flytte til Arendal
Tante til lille Eirik

Som du ser så he det vært eit innholdsrikt år. Det kan bli eit ganske så langt innlegg hvis eg skulle ha skrive alt som skjedde, ikkje at eg huske så fryktelig mye då. Men eg teke å skrive litt om alt, og legge med noen bilder.

Året på folkehøgskule er nok eit år eg kjeme t å tenke på litt i etterkant, eg tru nok at innstillinga mi og sinnstilstanden min var alt for negativ, så det kunne ha blitt ein mye finere opplevelse. Men eg merka det etter noen måneder at når den negative tankegangen gradvis forsvant, så innsåg eg at eg hadde opplevd mye gøy og spennende og møtt mange interessante folk. Og ikkje minst at eg fant kjæresten min, Helge, der. Det året blei nok mest om han, og mindre om folkehøgskule sosialisering. 

Eit av dei beste minnane fra den siste tia var den siste huslydkvelden, Hawaii Party. Det var veldig koselig huske eg, mi hadde det kjekt alle sammen så godt som. Og det var jo litt trist, for man sa på ein måte hade. Min gjeng, Helge, Joachim, Astrid og meg, mi va i gruppa som laga hawaii smykke til heile festen. Så huske eg at mi bare satt og snakka me mange snille folk på grasset i solsteiken kor mi drakk rare tropiske drinker, uten alkohol såklart, og noen spilte gitar i bakgrunnen. Så var det noe limbo gåing, og alle fekk diplom, "Årets ***". Eg blei årets fotograf. Eg tru nok det var litt trøsting pga eg hadde fått avslag fra alle eg søkte lærling hos i Rogaland. 

Nå som eg ser tilbake så betyr lundheim dette for meg (i korte trekk): Helge, Prekestolen, Kina, Skagen, foto, teater og ikkje minst, mange greie folk.

I sommerferien gjorde eg ikkje så fryktelig masse. Eg va for det meste veldig mye med helge, også begynte eg å jobbe som postdame i heimbygda. Finaste minne fra sommeren var nok når Helge og meg var på hytta okkes. 

Som sagt blei eg postdame. Det var veldig tilfeldig egentlig. Kusina mi ringte og spurte om eg kunne tenke meg å ha sommerjobb der, for ho hadde søkt der men kunne ikkje også var det ikkje noen andre som hadde søkt. Så blei eg postdame då, kjørte posten rundt i heile Åseral, og blei då veldig godt kjent me dei plassane eg ikkje he vært så mye og med navnane og kor alle budde. Det er jo bare 900 innbyggere, men det er jo ein del navn å huske då. Det var ein veldig fin jobb å ha, eg tjente skikkelig godt, og hadde ein del fri. Eg angre på at eg aldri tok bilde a meg sjøl som postdame, har fortsatt T skjorta då :)

Eg he jo blitt 20 år då, ikkje lengre tenåring, noe som egentlig bare er greit. Eg begynne å ta og føle på voksenfølelsen, det er veldig rart. Folk på min alder begynne å roe seg ner, gifte seg, få unga, kjøpe hus, få fast jobb, styre økonomien heilt og masse sånne skumle ting. 

Også har eg jo hatt one year annerversary sammen med Helge. Nå he det faktisk passert 1,5 år då. Det føles veldig rart, men veldig fint. Mi he faktisk snart budd fra kverandre ett år au, noe som er veldig kjedelig forresten. Men så skal han flytte til Arendal og bu sammen me meg ette han er ferdig på skula i Haugesund. Det skal bli så utrulig fint, og for ein frihetsfølelse det kjeme til å bli, ingen foreldre. Hehe. 

Så var det om lærlingplassen. Eg va innom noen bedrifter med portfolioen min med noen av mine beste bilder, også kom eg meg til Arendal, og der ville dei ha lærling med ei gong. Eg he vært så utrulig heldig, og eg er skikkelig fornøyd me kor eg havna til slutt. Eg søkte jo i Rogaland fyst, men syns egentlig ikkje det var så veldig gode lærlingbedrifter dei eg va innom. Er glad for at dei ikkje ville ha meg. Der hadde eg bare blitt billig arbeidskraft, og dei hadde ikkje brydd seg om eg hadde lært noe eller ikkje. Men hos Dannevig Foto er det veldig annerledes. http://www.dannevigfoto.no/ Eg blir inkludert i alt, eg fær lov til å ta kundebilder som faktisk blir solgt au, men med hjelp og under omsyn av fotografane såklart. Eg er med i heile prosessen, er med i studio og tar bilder, legger bildane inn og redigere dei, printe dei ut, kutte dei, lime dei inn i album, ramme inn, og selger dei til kundane. Eg he holdt på med barnefotografering, familie, konfirmanter, reklamefotografering av smykker, reproduksjon av gamle bilder, vært ute med sjefen og tatt naturbilde, hadde stand på brudemesse, kurs og fått opplevd og lært masse allerede. Og det har bare gått 3 mnd. Det lover svært godt. Eg he jo au tatt bilder aleine i studio; av to jenter som spiller cello og fiolin, av ein gutt som spilte gitar, og babyen til søstera mi (kommer tilbake til det tema). Einaste er at eg må ta litt meir ansvar og stole på min bedømmelse av arbeidet eg gjer, og få litt meir selvtillit som fotograf, eg ska være verdensmester, som sjefen seie. 

Kan jo kanskje sei kem eg jobbe med då; Alf Georg Dannevig, sjefen, han tar reklame, naturbilder, som han selger store eksemplarer og holder på med litt repro. Magne; han jobber med menneske bildane, barn, familie, konfirmant og brudepar. Kari, som er kona til sjefen, ho er kontordama okkes, order papirarbeid, økonomien og sånt. Også he mi ein gutt, Ole, som er på praksis noen dager i veka. På jobb er det mye latter og mye ironi. Ein veldig fin arbeidsplass kor eg veit eg kjæme til å lære utrulig mye og få så mange erfaringer som eg kan ta med meg i framtida som fotograf. 

Så he eg jo flytta til Arendal. Ein plass eg bare hadde vært ein gong før, Hove festivalen. Så kjenne jo ingen her, eller ingen plasser egentlig, men akkurat det blir jo bedre. Eg hekje vært så veldig sosial utenom jobben, er veldig vanskelig å møte nye folk, kan jo ikkje gå på kristne møte, sia eg ikkje er kristen, og ikkje bli med i noe sportslag eller noe sånt, for eg ekje sporty av meg. Men ska begynne på treningssenter, så kanskje eg møte noen der. I mellomtida er det jo dei eg kjenne fra før av eg møte. 

Og så til noe ganske så stort; eg he blitt tante! Lille Eirik blei født rundt klokka 12, 26 januar 2011. Eg he så langt sett han bare 3 gonge, men han he totalt forandra meininga mi om babyer. Men slapp av, eg ekje heilt baby frelst, ska ikkje få ein sjøl i nærmaste framtid. Og å skrifte bleie, d ska eg nekte så lenge eg kan, bare av prinsipp, ekkelt, og han er jo gutt så plutselig kjeme d ei stråle. Han er jo såklart verdens skjønneste baby, og så er han så stille, himla greit sia eg hate bråk. Eg tok jo bilde av han og familien i studio, det blei veldig lenge, for eg hadde så mange ideer. Men bra bilder blei det ut av det :) Søstera mi he sagt at han ska ikkje ut på facebook, og dei skulle ikkje legge ut bilde av han, men ho la ut eit bilde eg tok a føttane han sine, så då er det greit for meg å legge det ut her syns eg.

Også til litt nyare ting. Eg va just på besøk hos Helge i nesten ei veke, mi ser kverandre bare sånn ca ein gong i måneden. Det he jo blitt enda lengre å reise nå. Eg brukte 7 timer ein vei, det er lenge å kjøre det. Også hadde eg besøk av bestevenninna mi Siri ei natt, og ho var med på jobb. Også lærte ho meg ein ny rett, sia eg er så sjukt kresen i matveien, kylling, egg, makaroni og ost på toppen, pluss litt ketsjup. Det var godt! Også var mi innom Subway rett før ho reiste. Det teke meg tilbake til England, aah, minner. Eg huske faktisk litt då altså.

Då tru eg at eg var ferdig med mitt fyste blogg innlegg på 1 år. Så er det bare å legge igjen ein kommentar hvis det faktisk er noen som leser dette :)

Ps. Skjekk ut Dannevig foto på facebook, eg som he ansvaret for den sia :) Trykk like :D http://www.facebook.com/pages/Dannevig-Foto/136739076387814 

Ingen kommentarer: