lørdag 26. september 2009

Lundheim folkehøgskule

Nå he eg jo for lengst begynt på folkehøgskule, og he gjort litt av kvert. I begynnelsen var det ein del bli kjent opplegg, mi gjekk på noen turer og hadde forskjellige quizzer. Etter ei veke på folkehøgskule så hadde eg bursta, så nå er Elida 19 gitt. Og til bursta fekk eg ein a dei beste gavane man kan få egentlig, ein kjærast :D. Litt vel fort meine nok mange, eg hadde jo bare kjent han ei veke, men d sa på ein måte bare klikk, og så va mi bare plutselig sammen. Han heite då Helge, og han gjenge i teater klassen min. Han er like gammel som meg. Så i deie dager er eg ganske så glad. Det er veldig snodig å være så mye med ein person på den måten, mi er så godt som sammen mest heile dagen, så eg fær lite tid t å holde kontakt med andre folk på skula og ikkje minst andre venner og familie. Men sånn som nå så får man plutselig litt tid t seg sjøl.

Eg føle eg må fortelle litt meir om kå mi he gjort så langt på skula, for d e ein del egentlig. Ein gjeng, inkluderende meg og Helge, gjekk ein tur opp på toppen på eit fjell her på Moi, som dei kalle for ”Nasa”, for dei fjellane i nærheten ligne på eit fjes, og det høgaste på eit fjes i profil ligganes er jo nåsa XD. Det var ein veldig tung tur for min del, sia eg e i ein elendig form, og he astma. Men så hadde eg Helge der t å dra meg opp på fjellet, d hjalp ein del, sia eg au he dårlig balanse så passa han på at eg ikj sklei og tryna. Det var ein fin tur, mye fin natur og utsikt, men d va fryktelig tungt.

Så va heile skula ein tur t Evje for å rafte, eller ikkje alle var med på det då, mi hadde andre aktiviteter au. Eg va ikkje med på rafting, for eg rett og slett tørr ikkje, for når det gjelder sånn båtkjøring så he eg nok litt fobi mot det. Mi klatra litt og hengte fra noe som kalles the big swing. Generelt var det ikkje så veldig moro, men eg hadde jo Helge og henge med, for han ville plutselig ikkje rafte, pga at eg ikkje skulle tru eg va grunnen, hah. Eg slapp å sove i lavvo, så eg sov i ei bittelita hytte. På lørdagen rett før alle skulle tilbake t Lundheim, så fekk eg og Helge lov t å reise heim t meg. Så fekk eg vist han fram for mamma og pappa, og mi fekk besøkt søstra mi og mannen ho sin. Og eg fekk vist hen eg kom fra.

Eg he fått reist opp t Preikestolen, og Helge va jo med. Den turen va ennå tyngre enn turen opp t ”Nasa”. Det var veldig bratt. Men det var jo himla spesielt å komme opp på toppen og sjå kor langt oppe mi va. Eg he egentlig ikkje høgdeskrekk, men steike d va skummelt. Eg følte at eg skulle dette ned, men tørte å sitte med kanten, for måtte jo ha bildebevis. Det gjorde ekstremt vondt i beina på vei ned, klarte nesten ikkje å holde meg oppe.

Eg he då valgt to linjefag, teater og fotografi. I foto he mi begynt med mørkerom, som er mye av grunnen t at eg valgte Lundheim, for at dei faktisk he det her. Eg he prøvd mørkerom 2 gonger før, ei gong på ungdomskula og ei gong på den turen t England eg hadde i andre klasse på vgs. Eg tykke d e veldig interessant, og mi fær lov t å jobbe der når mi vil. I teater he mi for det meste bare hatt all slags rare leike, men mi he fått begynt å forberede okke t eit skuespill.

Mi va just for noen dage sia t Skagen, altså foto gruppa va på fototur. Mi tok bilde av sand, sandstorm, ørken, og litt meir sand. Aldri he eg sett så mye sand i mitt liv, og hatt så mye med sand å gjere. Men d va ikkje så ille då, eg tru eg fekk ein del fine bilde, og det var jo det som var meininga. Mi va å tok bilde på ei strand kaldt grenen, Råbjerg mile som er Nord- Europas største sandørken, Den tilsandede kirke, Mårup kirke ved ei klippe, og Rubjerg knude fyr. Også va mi jo i Skagen sentrum ein del, og mi va innom skagen museum og hørte på ei dansk dame fortelle om noen berømte malerier som mi aldri he hørt om. Eg kan godt forstå dansk, og preke det på ein måte, men for meg va ho litt vanskelig å forstå, og dei fleste kan ikkje dansk ei gong, så det var kjedelig akkurat der. Ørkenen var ganske spesiell, men d var som sagt mye sand, og i Danmark som er så flat er det mye vind, ikkje ein god blanding. Eg likte den kirka som holder på å dette ut i havet, men mi rakk ikkje å ta så mange bilder pga vind. Og det mest spesielle var Rubjerg knude fyr, eg var ikkje med oppi den store sandhaugen kor midt i var det ei fyr som holder på å forsvinne under all sanden. Men det var rart å sjå bare fra bussen, det var skikkelig ørken storm såg d ut som, og dei som tørte gå der kom tilbake med sand langt inni alle krinke og kroke (haha). Åså va båtturen heim litt rar, for eg tru eg var så ekstremt sliten at eg blei svimmel og hadde den følelsen at det va rett før eg besvimte, så eg var ganske borte i fleire timer, men eg var fortsatt der, ein veldig snodig følelse. Det verste med turen va jo at Helge ikkje var med, for dette va første gong mi va fra kverandre sia mi blei sammen, og det var ganske hardt for begge.

Og i dag he Helge reist ein tur t Oslo for å gå på Dream theatre konsert med ein guttegjeng. Så derfor he eg fått tid t å skrive blogg. Eg he det ganske godt her på Lundheim, hvis man ser bort ifra maten, som dei klare å nesten ødelegge hvis det faktisk e noe eg egentlig like, og så he mi fisk to gonge i veka. Også er d jo seff noen (skal ikkje nevne navn) som man liker mindre enn andre, men sånn er livet. Eg he vertfall fått noen gode venninner, Tamarin og Sigrid. Eg hang med dei på skagen turen, og generelt til vanlig. Det er jo fleire eg føle kan være eg kan kalle venner, men det er dei to som eg henger mest med.

Nå må eg ta å vaske litt klær og styre litt, nå som eg har tid for meg sjøl, sia Helge e vekke. Også må eg legge t at eg skal med Helge heim og møte fammen der i begynnelsen av ferien. Litt skummelt bli det nok.