tirsdag 23. mars 2010

Prøve lærling i foto

Eg va ei veke i Stavanger og budde i Sandnes for eg har søkt på lærlingjobb og eg fekk to positive svar fra to fotografer. Eg va noen dage hos begge for å bli kjent, og det var jo egentlig ett invervju øve fleire dage.

Fyst va eg hos Arild Hjelm i 3 dage, og eg fekk vært med på litt av kvert og fekk lært litt au. Der har dei to fotografer, to lærlinger og ei altmulig dame, ho eine lærlingen skal fortsette som fotograf der neste år, og då er det bare plass til ein lærling. Eg va med på barnefotografering av ein baby til alderen 3, det blei litt tiss når man legge ein baby på magen. Eg observerte kossen fotografane og lærlingane jobba i photoshop og lærte noen triks, sånn som å dra ut studioveggen hvis utsnittet va feil og ett verktøy som fjerne kviser og sånnt enda bedre enn det eg brukte før.

Eg fekk sett litt på ei lærling oppgave om å ta bilde av glass, det er ikkje så enkelt som det kanskje høres ut som. Man må passe på å bare få lys striper og ikkje flekker, og at refleksjonen er bevisst mørk eller lys osv.

Noe som va litt teit va at dattera til fotografen, som er der noen dager, spurte om eg gjekk i 9 eller 10 klasse. For ho er så vandt med at folk kjeme der på utplassering. Eg ser vist så ung ut visst, eg må mest tenke sånn at hvis eg ser ung ut nå, så kanskje eg ser ung ut når eg er eldre.

Eg va så heldig at eg fekk være med på åpninga av ett nytt studio og ett møte med Rogalands fotograflaug. Eg fekk hørt mange rare diskusjoner, om bilder er bedre eller verdt meir når dei er printa eller kjemist behandla, og eg fekk hørt ein gammel pensjonert fotograf som rakka ned på alle fotografane og sa at det var skygger som var viktig, ikkje å ha glatte bilde der det var lyssetta for mye. Det som var viktig var belysning, skygger, hender og armer. Dei sa au at fagprøvebildane til denne generasjonen er svake, og ikkje så veldig bra. Men dei fant ut at det er fotografane sine feil, for dei ikkje lære dei nok og ikkje bare bruke dei som billig arbeidskraft, noe eg tru dei fleste gjer. Det er nok lett å bli utnytta som lærling, at man ende opp med å gjere alt "dritt arbeid" som fotografen ikkje vil gjer, og at man ikkje fær nok oppgave og ikkje lære det grunnlegganes som man skal. Men eg fekk med meg noen fine ting å tenke på, at fotografane fotograferer bare lykke, og det er jo ein fin jobb. Og det beste quote var: Den som tror den er ferdig utlært, er ikkje utlært, men ferdig. Og det passer veldig bra til fotografyrket.

Dei siste to dagane tilbrakte eg hos fotograf Gry Torkelsen og den eine lærlingen som skulle slutte i år. Eg blei der og med på barnefotografering, og fekk opplevd både grining, tiss, besj og gulp. Det var noen litt skeptiske og alvorlige unger som ikkje alltid ville smile, eg prøvde å hjelpe til litt, men eg er jo ikkje så veldig vandt med unger sånn egentlig. Eg blei satt litt på spissen og spurt om litt av kvert, så det blei litt meir intervju aktig etter kvert. Eg veitkje heilt om eg sa ting som ikkje var så lurt, men eg var i det minste ærlig. Eg måtte sei mine 3 svakeste sider; treig (men nøyaktig), dårlig hukommelse og den siste huske eg ikkje. Eg prøvde å vri ting om til positive sider, men veit ikkje om eg lykkes.

Eg fekk au prøvd å bu i bofellesskap nesten i sentrum i Sandnes. Det var bråkete, det kan eg sei. Eg va rett på sia ståva, og tvn bråkte, og trafikken var rett utenfor, så det var litt annerledes enn der eg he budd før.

Eg håpe eg he gjort ett posetivt inntrykk og at eg kan få meg ein lærlingplass til høsten, for hvis ikkje, så he eg ein kjedelig b-plan, eg må bare finne meg ein tilfeldig jobb og vente til neste sjangse som lærling. Eg skal bu i Stavanger området, så mye har eg bestemt, så eg må vel mest begynne å finne meg ein plass ja :/ det blir vanskelig, det er så dyrt og nesten alle er bofellesskap.

tirsdag 2. mars 2010

LAN, førstehjelp og vinterferie

Eg må jo nesten bare vente vertfall ein måned før eg skrive. For då he eg meit å skrive om, og det blir ikkje så langt for eg huske ikkje så mye, så då bli d meir interessant å lese vil nå eg tru, enn at eg skreiv heile tia om unteressante ting sånn som kå eg åt t middag.

Ja, for ein god del veke sia så va d LAN på skula, og eg deltok faktisk heile helga. For dei som ikkje veit kå LAN e, så e d sånne samlinga med mange folk som spille på data, kort sagt. Eg spillte WOW, World of Warcraft. Eg tru eg fekk litt nok a det spille, for eg he igrunnen ikkje spillt d sia den helga. Men eg fekk drept skikkelig mange monster ting. Helge spillte et Ringenes herre spill, så eg såg ikkje så mye t han. Eg blei faktisk ikkje så sliten som man skulle tru, ette å ha spillt så mange timer i strekk. Eg tru d e liten sjangse eg kjeme t å bli med på et nytt LAN, sia eg bli ganske fort lei a spill. (Her ser du ein a mine karaktera som fly på ein løve/flaggermus/skorpion ting)


Ei helg var det sånn førstehjelps seminar, og mi på teater fekk ein oppgave om å være skadde under eit stillas. Mi fekk kver sin rolle å spille, teater sminke hadde mi på au, noen hadde blod og noen blå merker. Eg fekk rollen som bevisstlaus, så eg sminka meg bleik i fjeset. Alt eg skulle gjere, i sånn ein halvtime eller noe, va å ligge heilt stille, ikkje bevege meg, ikkje sei noe og ikkje sjå noenting. Det viste seg t å være vondt, kaldt og ubehagelig. Elevane kom inn først, og skulle ringe til ambulansen, den faktiske ambulanse (men dei visste om det). Det var vondt å ligge under metall stanger og sånne stillas ting, og det tok lang tid før dei tok vekk tingane fra okke som låg under. Dei andre som va "skada", blei tatt hand om mest, for dei blødde og bråkte. Stakkar helge fekk ei vond nakkestøtte på. Eg blei skjekka om eg pusta og lagt i stabilt sideleie og ein satt med meg å såg om eg pusta regelmessig. Eg fekk ei oksygenmaske på panna, eg veitkje heilt koffer akkuratt der, men det var ambulanse dama som gjorde d. Så tok dei meg ut på ei båre. Eg var sist ute a alle, og ingen prøvde å få meg våken, noe som var noe a d første man ska gjere med ein som e bevisstlaus, å prøve å våkne personen! Så eg følte at dei tok litt feil a kem som va mest kritisk skada.


Så va d vinterferie sist veke. Eg va med pappa på ein snøskutertur på heia, mi satt okke fast i ei snø fonn (snø som he blitt blåst til ein haug). Men pappa skuffa skuteren laus. Mi besøkte onkel og tante på hytta dei si. Det blei skikkelig kaldt på vei ned igjen.

Også he eg gått på ski, 3 gonge. Eine gonga bare ein runde, for d va så kaldt og dermed veldig vondt i lungane (astma ja). Dei andre gongane gjekk eg to runder. Det var ganske tungt, og eg kjente d mest på kroppen, og ikkje i lungane, men hvis eg prøvde å gje på litt, så stoppa lungane meg nesten med ei gong. Ein runde i lysløypa e 3,5 km, og to runder er 7 km, så til sammen he eg gått (finne kalkulator) = 17,5 km altså øve ei og ei halv mil! Ein runde tok ein halvtime for min del. Og på to runder hadde pappa gått 5 runder. For ein sprek mann på øve 50!

Også i helga så kom Helge på besøk og det va himla rart å sjå han for han hadde tatt alt skjegget! Eg fniste og såg på han heile bilturen heim ette mi henta han på toget i Snartemo (snart emo, heheh). Han tok alt skjegget i begynnelsen a forholdet, men nå e d jo snart eit halt år sia, så d va skikkelig uvanlig å sjå heile fjeset han sitt. Han passe jo begge dele då, men d e meir smertefullt å kysse ein med harde skjegg stubber. Så eg føretrekke skjegg, for han gidde ikkje å barbere seg kver dag.

3 linjer he reist vekk fra skula, så mi e veldig få plutselig, greit nok, for nå e d stille, hehe. Men så he jo globaljentane komt t bake, men hekje hørt så mye bråk fra dei, ennå. (Ja, eg like virkelig ikkje bråk).

Denne veka må eg jobbe ferdig med foto oppgava mi, eg he tatt eit Audry Hepburn look a like bilde a ei som hette Kristina. Så e d bare å finne fleie å ta bilde a, noe som e vanskelig når alle e reist.