Nå he mi just hatt ein forestilling for personale + andre ukjente folk, som varte i 1,5 timer. Mi brukte ei og ein halv veke på å lage den. Mi gruppe laga ein liten sketsj om pepperkake massakeren i Bergen. Mi hadde kor, og så lenge man kom med forslag til sang, så kunne dei være solist. Man trengte ikkje å kunne synge ei gong, og det var litt smertefult å være med på. Collagen var utrulig deilig å bli ferdig med, og det som eg syns var det morsomaste var å sjå Helge danse disco. Han var den som dansa tydeligst, med skikkelige hoftebevegelser. Det var ein ann ein som skulle være midtpunktet og sånn show off, men eg tru Helge dro mest oppmerksomhet. Dei andre i gruppa kunne virkelig ikkje bevege hoftane, og det såg så morsom ut i kontrast til Helge. Mi fekk pinnekjøtt og ribbe før fremføringa, og for ei gongs skjuld smakte maten kjempe godt!
Igår las eg ein nyhet som eg blei litt sinna og overraska av. Det kan bli forbud mot å selge hockey pulver og marsipanpølser. Eg like ikj marsipan, men hockey pulver er ein a favorittane mine. Og grunnen til at dei ikkje vil selge d? Det ligne på tobakksvarer! Det er ein a dei mest idiotiske tiltakane mot tobakk eg noen gong he hørt. Det er sikkert bra at dei skal gjømme tobakken i butikken eller noe, men å fjerne godteri for d ligne på d. Ikkje er tobakk forbudt heller. Nei det var bare for dumt, eg håpe på at det var ein spøk, for eg vil ha hockey pulver :( http://www.adressa.no/forbruker/article1422786.ece
I dag klippa eg meg, og ganske så mye meir enn eg pla klippe. Eg klippa meg i coop bygningen i Moi kor det er noen frisører. Flakst at dei hadde tid denne veka egentlig. Eg he aldri opplevd at dei va nødt til å slette håret mitt for å klippe det før, men d gjorde dei då. Eg føle det er ganske kort, og når eg fær dusja og håret bli krøllete igjen så bli det jo endå kortere, d bli litt skummelt. Eg he egentlig ikkje hatt kort hår sia tredde klasse.
Imåra er det ferie. Først er det noe "jul i andre land" opplegg, og kjørka. Men så skal eg kjøre hemmat til jul. Eg glede meg til å høre på julemusikk, ete gode julekake og bare kose meg heime. Ein ting som er litt trist er at Helge bestilte pakke til meg, men den har ikkje kommet, så håpe skula kan sende den videre til meg. Mi he bestemt at eg skal til han og feire nyttår, det glede eg meg til. Møte han sine venne og noen a søskenan.
Jaja, nok for denne gong, og go jul, hvis eg ikkje skrive før den gang.
torsdag 17. desember 2009
tirsdag 8. desember 2009
I disse juletider
Så he d vist blitt 8 desember allerede, og som sist år he eg ingen kalender å åpne. Eg savne pakkekalenderen som mamma lagde før, men sånn e d når man bli så stor at man ikkje bu heime lengre. Eg hekje fått så veldig mye julestemning, mye for at det ikkje er snø her på Moi og at eg ikkje gjer noe som e så veldig juleaktig. Eg ser jo ikkje på noen julekalender på tv heller.
Men sist frihelg fekk eg litt julestemning, koselig va d vertfall å være heime å bake julekake med mamma. Også va d jo julegateåpning i Åseral, men d ga meg ikkje så mye stemning for d va kaldt og d rigna og eg fant ikkje dei få folka eg like å henge med, så det blei eit kort opphold. Sist år begynte dei tydligvis med ein ny tradisjon i Åseral, for dei he gjort d i år au. I stedet for ei stjerne i toppen av treet, he dei sånn sirene lys som blinke. I fjor va det rødt lyd, og i år er det et kvitt lys som blinke skikkelig sterkt, fekk litt vondt i augane kan man sei ja.
På Lundheim he mi hatt juleverksted. Eg va egentlig påmeldt til å lage julekort, men så va d fult i det rommet, så min "gjeng"; Helge, Joachim og Astrid, laga noen skikkelig stygge julelenke sånn som man laga i barnehagen. Eg leverte d bare i ein haug, og eg hekje sett den igjen, så kanskje den blei hivt? Det er mye barnslig pynt omkring, og eg fær følelsen av å gå i barnehagen, og ikkje så mye julefølelse. Eg fekk pakkekalender påse a skula, og den inneholdt julenisse sjokolade, sånnt som eg ikkje like, så eg ga d vekk.
I stede for linje timane denne veka he mi noe som heite collage. Mi må lage sketsj, dans, sang, film o.s.v. Mi gruppe lage ein parodi på pepperkakeby knusinga i Bergen. Mi e veldig enige om at det var unødvendig mye oppblåst i media, så forferdelig va d ikkje, ingen blei skada eller drept, og ikkje blei han skyldige straffa for det heller. Mi jobbe faktisk ganske bra, noe som overaske meg litt. D einaste som e ganske så kjipt e at Helge ikkje e på mi gruppe, han e med sport og lage dans, og han kan ikkje danse, så d glede eg meg t å sjå.
På mårran idag fekk eg ein overaskelse på dørhåndtaket. Det såg ut som om noen hadde hengt sin søppel på døra mi, men det viste seg å være eit kinderegg, og alle andre hadde au fått. Eg som e sånn rar og sånnt, like jo ikkje kinderegg, så Helge fekk sjokoladen. Også fant mi ein lapp inni som d sto om meg, og tydeligvis he eg gjett det inntrykket t den som skreiv d, men mi veit ikkje kem som skreiv dei lappane. Det som sto om meg va: "Rebel med en merksnodig humor og et glimt i øyet". Eg e ingen rebel, eg følle alle regle her egentlig. Einaste som dei ikkje like e at meg og Helge vise at mi e gla i kverandre, og d må mi ikkje. Mi ska sjå ut som om mi bare e venne, åså må mi ta på alle andre utenom kverandre.
I teater må mi være så nær alle, utenom meg og Helge, for mi e jo sammen. Læreren sa faktisk ja når eg sa at d e greit at eg teke på alle utenom Helge. Også i psykologi hadde mi den værste timen noensinne. Mi måtte deles opp i grupper; rullestol folk, og dei som kan gå. Så måtte mi springe fram og t bake i ein lang rekke og sei ting som mi e best eller noe, mens dei i rullestol måtte sei bæ bæ, gakk gakk, og sånne utrulig teite ting. Då følte eg at læreren gjorde akkuratt d denne skula skal forhindre, å ha d morsomt på rullestolbrukerers bekostning. Åså måtte mi masere kverandre i ein stor orgy heile gjengen, og mye annt som e virkelig ubehagelig og bryter mange sine intimsoner. Heldigvis hadde eg Helge på sia meg, men eg hadde ein ann gutt som e sånn 2m på den andre sia. Eg sa ifra t læreren kå eg meinte om d med rullestolbrukerane, for eg blei så provosert.
Også he mi begynt ny valgfag, bare for å ha sagt d. Eg he valgt webdesign og Konsperasjon og mysterier. Begge fagan e så langt veldig interessante. Sist hadde eg skyting og filmklubb. I skyting føle eg at eg blei litt flinkare, det va gøy vertfall, men kaldt. Og i filmklubb, he mi sett noen a favoritt filmane mine, pluss andre bra filme.
Nok for denne gang. Hvis folk leser bloggen min så håper eg dei kan legge igjen ein kommentar for gøy ;P
Men sist frihelg fekk eg litt julestemning, koselig va d vertfall å være heime å bake julekake med mamma. Også va d jo julegateåpning i Åseral, men d ga meg ikkje så mye stemning for d va kaldt og d rigna og eg fant ikkje dei få folka eg like å henge med, så det blei eit kort opphold. Sist år begynte dei tydligvis med ein ny tradisjon i Åseral, for dei he gjort d i år au. I stedet for ei stjerne i toppen av treet, he dei sånn sirene lys som blinke. I fjor va det rødt lyd, og i år er det et kvitt lys som blinke skikkelig sterkt, fekk litt vondt i augane kan man sei ja.
På Lundheim he mi hatt juleverksted. Eg va egentlig påmeldt til å lage julekort, men så va d fult i det rommet, så min "gjeng"; Helge, Joachim og Astrid, laga noen skikkelig stygge julelenke sånn som man laga i barnehagen. Eg leverte d bare i ein haug, og eg hekje sett den igjen, så kanskje den blei hivt? Det er mye barnslig pynt omkring, og eg fær følelsen av å gå i barnehagen, og ikkje så mye julefølelse. Eg fekk pakkekalender påse a skula, og den inneholdt julenisse sjokolade, sånnt som eg ikkje like, så eg ga d vekk.
I stede for linje timane denne veka he mi noe som heite collage. Mi må lage sketsj, dans, sang, film o.s.v. Mi gruppe lage ein parodi på pepperkakeby knusinga i Bergen. Mi e veldig enige om at det var unødvendig mye oppblåst i media, så forferdelig va d ikkje, ingen blei skada eller drept, og ikkje blei han skyldige straffa for det heller. Mi jobbe faktisk ganske bra, noe som overaske meg litt. D einaste som e ganske så kjipt e at Helge ikkje e på mi gruppe, han e med sport og lage dans, og han kan ikkje danse, så d glede eg meg t å sjå.
På mårran idag fekk eg ein overaskelse på dørhåndtaket. Det såg ut som om noen hadde hengt sin søppel på døra mi, men det viste seg å være eit kinderegg, og alle andre hadde au fått. Eg som e sånn rar og sånnt, like jo ikkje kinderegg, så Helge fekk sjokoladen. Også fant mi ein lapp inni som d sto om meg, og tydeligvis he eg gjett det inntrykket t den som skreiv d, men mi veit ikkje kem som skreiv dei lappane. Det som sto om meg va: "Rebel med en merksnodig humor og et glimt i øyet". Eg e ingen rebel, eg følle alle regle her egentlig. Einaste som dei ikkje like e at meg og Helge vise at mi e gla i kverandre, og d må mi ikkje. Mi ska sjå ut som om mi bare e venne, åså må mi ta på alle andre utenom kverandre.
I teater må mi være så nær alle, utenom meg og Helge, for mi e jo sammen. Læreren sa faktisk ja når eg sa at d e greit at eg teke på alle utenom Helge. Også i psykologi hadde mi den værste timen noensinne. Mi måtte deles opp i grupper; rullestol folk, og dei som kan gå. Så måtte mi springe fram og t bake i ein lang rekke og sei ting som mi e best eller noe, mens dei i rullestol måtte sei bæ bæ, gakk gakk, og sånne utrulig teite ting. Då følte eg at læreren gjorde akkuratt d denne skula skal forhindre, å ha d morsomt på rullestolbrukerers bekostning. Åså måtte mi masere kverandre i ein stor orgy heile gjengen, og mye annt som e virkelig ubehagelig og bryter mange sine intimsoner. Heldigvis hadde eg Helge på sia meg, men eg hadde ein ann gutt som e sånn 2m på den andre sia. Eg sa ifra t læreren kå eg meinte om d med rullestolbrukerane, for eg blei så provosert.
Også he mi begynt ny valgfag, bare for å ha sagt d. Eg he valgt webdesign og Konsperasjon og mysterier. Begge fagan e så langt veldig interessante. Sist hadde eg skyting og filmklubb. I skyting føle eg at eg blei litt flinkare, det va gøy vertfall, men kaldt. Og i filmklubb, he mi sett noen a favoritt filmane mine, pluss andre bra filme.
Nok for denne gang. Hvis folk leser bloggen min så håper eg dei kan legge igjen ein kommentar for gøy ;P
torsdag 3. desember 2009
Kinaturen
Nå er det lenge sia eg va til Beijing, kina, men eg huske dei grunnlegganse tingane som skjedde og inntrykkane eg fekk. Det er litt greit å vente ein periode å skrive, så bli det ikkje så langt fordi eg ikkje huske like mye. Eg kjeme nok til å skrive ein del negativt, for det var så pass stor kultur forskjell, at det oppleves negativt med ei gong. Sånn pla det å være når eg he vært å reist ofte, men etter litt tid, så bli det nok huska som ein spennanes opplevelse.
Dag 1:
Fyst så reiste mi jo til Sola flyplass og fløy til København, og så tok mi fly der ifra til Beijing. Den siste flyturen tok 9 timer, og pluss noen timer med venting øvealt, så blei det ein ganske så lang tur. Dette er den lengste turen eg he hatt, sia eg bare he reist rundt i Skandinavia og veldig nærme i Europa.
Dei fyste timane va ikkje så ille på flyet, for man hadde sånn underholdnings skjerm i sete fåran, der man kunne spille og sjå film. Mi reiste jo på dagen, men det blei ettekvert seint i Norsk tid, og når mi landa var det tidlig ettermiddag i Beijing. Aldri he eg opplevd jetlag på denne måten, 6 timer i forskjell!
Dag 2:
Frå flyplassen rett til ein panda dyrehage. Det var sånn 4 pandaer eller noe, og dei hadde veldig liten plass å være på, skitne og trøtte va dei au. Det såg skikkelig stakkarslig ut. Eg tykte meir synd på dei, enn at det va kult å sjå pandaer. Så slappa mi bare av på Hotellet og hadde fyste mat sjokket då mi åt middag. Det var noe som ligna på kylling, men som hadde ein pudding aktig konsistens, og som viste seg at va tofu. Det smakte skikkelig kvalmt, så eg åt meg mett på ris.
Maten generelt på heile turen va egentlig heilt forferdelig. Eg tru magesekken min krympa litt på turen, for eg smakte som regel bare litt på noen ting, og så åt litt ris, for alt smakte ekkelt og bittert aktig, det va vertfall ingen nudler som mi fekk, noe som eg trudde va typisk kinesisk mat. Mi va for det meste på sånn fancye resturanger, kor mi fekk bittesmå biter med kjøtt, som smakte ekkelt og rart, og ein haug med grønnsake og litt ris. Men ha i mente at eg e ekstremt kresen i matveien då. Eg fekk nå øvd meg på å ete med spisepinner, sjøl om eg ikkje åt noe serlig.
Og på hotellet oppdaga mi at man ikkje kunne inn på facebook og youtube, fordi Kina er så streng mot vestlig påvirkning.
Dag 3:
Så gjekk turen til ”Den himmelske freds plass”, som for øvrig ikkje var så spesiell å sjå på, det var eit stort torv med ein bygning med eit himla stort maleri av Mao, denne fantastiske diktatoren/ formann eller noe sånnt. Alle elske han i Kina vist nok, sjøl om det var han som gjorde at dei ødela ein stor del av gamle kina i den store revolusjonen. Han hadde himla strenge regle som sikkert mange følle ennå, sia Maos lille røde, ei bok med han sine tanker og regler som alle solgte øvealt.
Så gjekk mi til ”Den forbudte by”, navnet kjeme fra at det var bare keiserer og sånne rikmannsfolk som fekk lov til å være der, og ikkje det vanlige kinesiske folk, men som åpenbart blei åpna ei gong. Heile byen va ein haug med porter og torv aktig plasser, fra ein fantastik stor port til den neste, det var på eit utrulig stort område, for mi gjekk og gjekk lenge.
Så va mi innom ein silkebutikk, kor eg fekk kjøpt litt småsuvenire, og mi fekk sett kossen silke bli laga. Det var litt interessant å sjå kå dei gjorde med ”puppen” til larven. Silke er veldig sterk og teke ikkje fyr, det lærte eg på turen. Så hvis noen seie noe er 100% silke, ta fram lighteren.
Dag 4:
Mi reiste ein tur til OL stadion, som var for å være heilt ærlig, litt skuffanes. Det var ingenting å sjå på, og det vakje noe stort. Fancy arkitektur, men det var ikkje så mye å være der for. Sjølve stadion føltes like stor som Start stadion, så eg blei litt skuffa.
Mi va oppi TV- tornet som va Ganske så høgt, tenk kor god utsikt man får 238 m oppe I lufta av heile Beijing. Men det hadde vært hvis ikkje all denne co2`n gjorde lufta heilt tåkete og man egentlig ikkje såg noe serlig. Eg kunne sjå at det var noen bygninger og veier, men man kunne ikkje sjå noe særlig langt. Det stinka skikkelig ille, utrulig forurensa luft, mens eg tru d va sånn luft greie som kom ut av bygningen som gjorde at det stinka verst. Det var litt skummelt å bli stappa inn i ein liten heis sammen med sånn 20 kinesere, det var litt vel trangt, men heldigvis hadde eg Helge som eg kunne gjømme meg i sånn at eg ikkje fekk for mye klaus.
Mi va ein tur på eit kles marked, og eg kjøpte ingeting. På kvelden va mi på ein forestilling med kinesisk akrobatikk. Det var veldig stilig å sjå, for dei va himla flinke. Men mi va så trøtte at eg duppa av litt, og Helge sov igjennom nesten heile forestillinga, og han va ikkje den einaste.
Dag 5:
Mi reiste til ein park og såg på kinesere som hadde morgengymnastikk. Det var for det meste pensjonister. Dei spilte tennis, sparka på sånn rar fargete ting og sånn ”bevege seg sakte” trim, vanskelig å forklare når eg ikkje huske navnet på ting. Eg fekk tatt ein del bilde eg er fornøyd med der, fekk spurt noen folk om å ta bilde a dei, og så såg dei i kamera, noe som gjer bildet mye bedre meine nå eg.
Den kinesiske mur var neste på programmet, og det var ein a dei beste opplevelsane. Det var veldig mange folk selvfølgelig, mange kinesere, men eg gjekk bare med Helge, og det var veldig koselig. Det var ein veldig rar stank av og til, noe det var ofte i Kina. Eg fekk virkelig trent leggmusklane på all den gåinga, det var tyngst i beinan på vei ner. Helge og meg kom heilt opp på toppen, så langt som det gjekk ann å gå fra Badaling. Det er mange områder som er avsperra, for dei ikkje he renovert muren, men mi kom så langt som mulig, og det er eg stolt øve.
Den einaste plassen mi hadde god mat, det var på Hard Rock cafe. Eit kinesisk band framførte mens mi åt, og dei va ganske flinke au. Det var ein fancy restaurant, og mye kult å sjå på. Men eg tykke ikkje at Shakira sin kjole passa inn i ”Hard Rock” cafe.
Dag 6:
Eg hadde gleda meg til å sjå ting som hadde med buddhismen å gjere, og mi besøkte Lama tempelet, kor det var noen buddhister som dreiv å ba med røkelse, og ein gjeng med munker. Eg tørte faktisk å helse på ein munk og spørte han om eg kunne ta bilde, kan ikkje sei at han såg så gla ut.
På kvelden var mi på ein kung fu forestilling, som var om ein gutt sin oppvekst som kung fu master. Det var ganske kult, men når dei prekte kunne man sjå og høre ganske lett at det var døbba, men det var i det minste på engelsk.
Dag 7:
I Kina er det vanlig å bu i boligområde som husane ser ut til å være laga av betong, og det ser veldig fattigslig ut, noe dei er. Men når det skulle være OL, så reiv dei ned husane til folk sånn at dei måtte bu på gata. For OL folkane meinte det så stygt ut, og at folk skulle bu i blokker, som er alt for dyrt for dei fleste kinesere. Men mi besøkte eit a dei områdane, det kalles Hutong boligområde. Mi blei kjørt i sånne som kineserane sykle og det er plass til to, det heite rickshaw. Meg og Helge kjørte sammen, det var litt romantisk, utenom det at det var litt skummelt og det føltes som om mi skulle tippe.
Mi stoppa hos ein a familiane som budde i det område, og mi åt middag der.
Så var mi innom eit te hus, kor ei kinesisk ei prøvde å preke engelsk og forklare kossen man lage te. Mi fekk prøvd litt te, og på slutten, etter at dei hadde reklamert så godt dei kunne, så kjøpte mi litt fra dei.
Dag 8:
Å prute er noe kinesere fær inn med morsmelken tru eg. For nesten øve alt mi gjekk så kunne mi prute på ting. Spesielt på Pearl market, som mi va to gonger. Eg tykte det va veldig ubehagelig og skummelt i begynnelsen. Men etter å ha sett Joachim skjelle ut folk og ødelegge dei sin selvtillit sånn at han fekk prisen døds langt ner, så blei eg inspirert, og følte eg blei ganske god til å prute selv. Eg fekk kjøpt alle dei suvenirane eg ville ha, og uansett i forhold til Norske priser, blei det billig. Alt i kina er døds billig. Så lenge man ikkje bare betale begynnerprisen, for det er det ikkje verdt. Dårlig standard og kvalitet, det meste er falsk, men billig er det.
Siste middagen mi fekk va byens spesialitet, Peking and. Eg tykte ikkje det var noe godt egentlig. Mi pakka det inn i noen rare lefse, og så skulle mi legge inn litt ande kjøtt og ein ekkel saus, og så ete det. Anda var for det meste bare fett, og det vakje noe eg ville ha igjen.
Dag 9:
Heimreisa var litt tortur. For eg var så trøtt, og eg klarte ikkje å sove i det heile tatt, det er umulig å sove sittende. Men å komme tilbake var veldig deilig, spesielt den utrulig gode og reine lufta som mi he i Norge. Og faktisk til maten, som her på Lundheim, er forferdelig, men allikevel bedre enn den i Kina. Det var koselig å bli møtt av ein hylanse glad Tamarin. Det var godt å kunne preke til folk uten å måtte prøve å preke så enkelt som mulig, samtidig som man bruke fingerspråk. Men det var nok ein fin tur, det hadde nok ikkje vært noe bedre hvis det hadde vært arrangert av noen andre, bare at mi kanskje kunne ha bestilt maten sjøl.
I kina gjekk eg for det meste med Helge (selvfølgelig) og Joachim. Ganske underholdanes til tidel kan man godt sei.
Eg blei ikkje så fornøyd med bildane eg tok, fordi eg like best å gå litt aleine å ta bilde, det er då eg kjeme i fotokunst humør. Også angre eg litt på at eg ikkje besøkte fleire hutong område meir, for det kunne eg sikkert ha fått noen gode bilder. Men gjort er gjort, og mest sannsynlig kjeme eg ikkje til å reise til Kina igjen.
Dag 1:
Fyst så reiste mi jo til Sola flyplass og fløy til København, og så tok mi fly der ifra til Beijing. Den siste flyturen tok 9 timer, og pluss noen timer med venting øvealt, så blei det ein ganske så lang tur. Dette er den lengste turen eg he hatt, sia eg bare he reist rundt i Skandinavia og veldig nærme i Europa.
Dei fyste timane va ikkje så ille på flyet, for man hadde sånn underholdnings skjerm i sete fåran, der man kunne spille og sjå film. Mi reiste jo på dagen, men det blei ettekvert seint i Norsk tid, og når mi landa var det tidlig ettermiddag i Beijing. Aldri he eg opplevd jetlag på denne måten, 6 timer i forskjell!
Dag 2:
Frå flyplassen rett til ein panda dyrehage. Det var sånn 4 pandaer eller noe, og dei hadde veldig liten plass å være på, skitne og trøtte va dei au. Det såg skikkelig stakkarslig ut. Eg tykte meir synd på dei, enn at det va kult å sjå pandaer. Så slappa mi bare av på Hotellet og hadde fyste mat sjokket då mi åt middag. Det var noe som ligna på kylling, men som hadde ein pudding aktig konsistens, og som viste seg at va tofu. Det smakte skikkelig kvalmt, så eg åt meg mett på ris.
Maten generelt på heile turen va egentlig heilt forferdelig. Eg tru magesekken min krympa litt på turen, for eg smakte som regel bare litt på noen ting, og så åt litt ris, for alt smakte ekkelt og bittert aktig, det va vertfall ingen nudler som mi fekk, noe som eg trudde va typisk kinesisk mat. Mi va for det meste på sånn fancye resturanger, kor mi fekk bittesmå biter med kjøtt, som smakte ekkelt og rart, og ein haug med grønnsake og litt ris. Men ha i mente at eg e ekstremt kresen i matveien då. Eg fekk nå øvd meg på å ete med spisepinner, sjøl om eg ikkje åt noe serlig.
Og på hotellet oppdaga mi at man ikkje kunne inn på facebook og youtube, fordi Kina er så streng mot vestlig påvirkning.
Dag 3:
Så gjekk turen til ”Den himmelske freds plass”, som for øvrig ikkje var så spesiell å sjå på, det var eit stort torv med ein bygning med eit himla stort maleri av Mao, denne fantastiske diktatoren/ formann eller noe sånnt. Alle elske han i Kina vist nok, sjøl om det var han som gjorde at dei ødela ein stor del av gamle kina i den store revolusjonen. Han hadde himla strenge regle som sikkert mange følle ennå, sia Maos lille røde, ei bok med han sine tanker og regler som alle solgte øvealt.
Så gjekk mi til ”Den forbudte by”, navnet kjeme fra at det var bare keiserer og sånne rikmannsfolk som fekk lov til å være der, og ikkje det vanlige kinesiske folk, men som åpenbart blei åpna ei gong. Heile byen va ein haug med porter og torv aktig plasser, fra ein fantastik stor port til den neste, det var på eit utrulig stort område, for mi gjekk og gjekk lenge.
Så va mi innom ein silkebutikk, kor eg fekk kjøpt litt småsuvenire, og mi fekk sett kossen silke bli laga. Det var litt interessant å sjå kå dei gjorde med ”puppen” til larven. Silke er veldig sterk og teke ikkje fyr, det lærte eg på turen. Så hvis noen seie noe er 100% silke, ta fram lighteren.
Dag 4:
Mi reiste ein tur til OL stadion, som var for å være heilt ærlig, litt skuffanes. Det var ingenting å sjå på, og det vakje noe stort. Fancy arkitektur, men det var ikkje så mye å være der for. Sjølve stadion føltes like stor som Start stadion, så eg blei litt skuffa.
Mi va oppi TV- tornet som va Ganske så høgt, tenk kor god utsikt man får 238 m oppe I lufta av heile Beijing. Men det hadde vært hvis ikkje all denne co2`n gjorde lufta heilt tåkete og man egentlig ikkje såg noe serlig. Eg kunne sjå at det var noen bygninger og veier, men man kunne ikkje sjå noe særlig langt. Det stinka skikkelig ille, utrulig forurensa luft, mens eg tru d va sånn luft greie som kom ut av bygningen som gjorde at det stinka verst. Det var litt skummelt å bli stappa inn i ein liten heis sammen med sånn 20 kinesere, det var litt vel trangt, men heldigvis hadde eg Helge som eg kunne gjømme meg i sånn at eg ikkje fekk for mye klaus.
Mi va ein tur på eit kles marked, og eg kjøpte ingeting. På kvelden va mi på ein forestilling med kinesisk akrobatikk. Det var veldig stilig å sjå, for dei va himla flinke. Men mi va så trøtte at eg duppa av litt, og Helge sov igjennom nesten heile forestillinga, og han va ikkje den einaste.
Dag 5:
Mi reiste til ein park og såg på kinesere som hadde morgengymnastikk. Det var for det meste pensjonister. Dei spilte tennis, sparka på sånn rar fargete ting og sånn ”bevege seg sakte” trim, vanskelig å forklare når eg ikkje huske navnet på ting. Eg fekk tatt ein del bilde eg er fornøyd med der, fekk spurt noen folk om å ta bilde a dei, og så såg dei i kamera, noe som gjer bildet mye bedre meine nå eg.
Den kinesiske mur var neste på programmet, og det var ein a dei beste opplevelsane. Det var veldig mange folk selvfølgelig, mange kinesere, men eg gjekk bare med Helge, og det var veldig koselig. Det var ein veldig rar stank av og til, noe det var ofte i Kina. Eg fekk virkelig trent leggmusklane på all den gåinga, det var tyngst i beinan på vei ner. Helge og meg kom heilt opp på toppen, så langt som det gjekk ann å gå fra Badaling. Det er mange områder som er avsperra, for dei ikkje he renovert muren, men mi kom så langt som mulig, og det er eg stolt øve.
Den einaste plassen mi hadde god mat, det var på Hard Rock cafe. Eit kinesisk band framførte mens mi åt, og dei va ganske flinke au. Det var ein fancy restaurant, og mye kult å sjå på. Men eg tykke ikkje at Shakira sin kjole passa inn i ”Hard Rock” cafe.
Dag 6:Eg hadde gleda meg til å sjå ting som hadde med buddhismen å gjere, og mi besøkte Lama tempelet, kor det var noen buddhister som dreiv å ba med røkelse, og ein gjeng med munker. Eg tørte faktisk å helse på ein munk og spørte han om eg kunne ta bilde, kan ikkje sei at han såg så gla ut.
På kvelden var mi på ein kung fu forestilling, som var om ein gutt sin oppvekst som kung fu master. Det var ganske kult, men når dei prekte kunne man sjå og høre ganske lett at det var døbba, men det var i det minste på engelsk.
Dag 7:I Kina er det vanlig å bu i boligområde som husane ser ut til å være laga av betong, og det ser veldig fattigslig ut, noe dei er. Men når det skulle være OL, så reiv dei ned husane til folk sånn at dei måtte bu på gata. For OL folkane meinte det så stygt ut, og at folk skulle bu i blokker, som er alt for dyrt for dei fleste kinesere. Men mi besøkte eit a dei områdane, det kalles Hutong boligområde. Mi blei kjørt i sånne som kineserane sykle og det er plass til to, det heite rickshaw. Meg og Helge kjørte sammen, det var litt romantisk, utenom det at det var litt skummelt og det føltes som om mi skulle tippe.
Mi stoppa hos ein a familiane som budde i det område, og mi åt middag der.
Så var mi innom eit te hus, kor ei kinesisk ei prøvde å preke engelsk og forklare kossen man lage te. Mi fekk prøvd litt te, og på slutten, etter at dei hadde reklamert så godt dei kunne, så kjøpte mi litt fra dei.
Dag 8:
Å prute er noe kinesere fær inn med morsmelken tru eg. For nesten øve alt mi gjekk så kunne mi prute på ting. Spesielt på Pearl market, som mi va to gonger. Eg tykte det va veldig ubehagelig og skummelt i begynnelsen. Men etter å ha sett Joachim skjelle ut folk og ødelegge dei sin selvtillit sånn at han fekk prisen døds langt ner, så blei eg inspirert, og følte eg blei ganske god til å prute selv. Eg fekk kjøpt alle dei suvenirane eg ville ha, og uansett i forhold til Norske priser, blei det billig. Alt i kina er døds billig. Så lenge man ikkje bare betale begynnerprisen, for det er det ikkje verdt. Dårlig standard og kvalitet, det meste er falsk, men billig er det.
Siste middagen mi fekk va byens spesialitet, Peking and. Eg tykte ikkje det var noe godt egentlig. Mi pakka det inn i noen rare lefse, og så skulle mi legge inn litt ande kjøtt og ein ekkel saus, og så ete det. Anda var for det meste bare fett, og det vakje noe eg ville ha igjen.
Dag 9:
Heimreisa var litt tortur. For eg var så trøtt, og eg klarte ikkje å sove i det heile tatt, det er umulig å sove sittende. Men å komme tilbake var veldig deilig, spesielt den utrulig gode og reine lufta som mi he i Norge. Og faktisk til maten, som her på Lundheim, er forferdelig, men allikevel bedre enn den i Kina. Det var koselig å bli møtt av ein hylanse glad Tamarin. Det var godt å kunne preke til folk uten å måtte prøve å preke så enkelt som mulig, samtidig som man bruke fingerspråk. Men det var nok ein fin tur, det hadde nok ikkje vært noe bedre hvis det hadde vært arrangert av noen andre, bare at mi kanskje kunne ha bestilt maten sjøl.
I kina gjekk eg for det meste med Helge (selvfølgelig) og Joachim. Ganske underholdanes til tidel kan man godt sei.
Eg blei ikkje så fornøyd med bildane eg tok, fordi eg like best å gå litt aleine å ta bilde, det er då eg kjeme i fotokunst humør. Også angre eg litt på at eg ikkje besøkte fleire hutong område meir, for det kunne eg sikkert ha fått noen gode bilder. Men gjort er gjort, og mest sannsynlig kjeme eg ikkje til å reise til Kina igjen.
søndag 18. oktober 2009
Høstferie ferdig og så Kina
Ja så he eg hatt høstferie for ei uke sia på dagen. Eg reiste med Helge heim t Karmøy og fekk møtt svigers og lillebroren han sin. Litt skummelt og flaut var det, og sikkert ikkje bare for meg heller. Eg va der i helga og så kjørte eg heilt heim t meg igjen, og det tok vel ca 4 timer, d var lenge d. Åså heime gjorde eg ikkje så mye egentlig, var for det meste på datan og prekte med Helge ^^. Er hardt å være så lenge frå kverandre.
Eg va med mamma på svømming den eine dagen, og kom på at eg ikkje he vært i badebaseng på fleire år, 3 gonger på øve 3 år jo. Det var litt deilig å svømme litt. Åså va eg og mamma ein tur t Evje og eg fekk kjøpt litt klea og torturert ei ansatt på Lars Kile. Syns synd på dei som prøve å hjelpe meg å finne klea. Eg holder på å klikke når eg prøve klea, for ingenting passe som eg vil at det skal også viktigst er at eg ikkje kan fordra kleane i butikken eller noenting som er på mote. Svart og kvitt er d eg kjøpe for det meste, og uten noe serlig mønster eller noe. Men eg kjøpte jo faktisk ein brun grå genser då, så litt "farge" blei det vertfall.
Det var himla godt å møte Helge igjen, for sjøl om eg prekte med han kver dag, så bli d jo at man savne kverandre mye når man er så nyforelska ^^. Så he mi på teater øvd ein del t eit skuespill som mi skal ha, "Den gjerrige". Eg he ein a hovedrollene, og har mye å sei og pugge på. Eg he ekstremt dårlig hukommelse så eg håpe nå på at eg klare å huske alle replikkane mine.
På tysdag, altså om to dager er det tid for tur t Bejing, Kina!!! :D Det bli nok himla spesielt og spennende. Mi ska være der i 9 dage. D teke 9 time med fly, så d bli jo interessant å sjå om eg holder ut, må jo mest det då. Mi ska t Den kinesiske mur, Den forbudte by, den Himmelske Fredsplass, og OL stadion m.m. Eg glede meg :)
Eg ska klare å huske å skrive om Kina turen fort nok etter mi he komt heim.
Eg va med mamma på svømming den eine dagen, og kom på at eg ikkje he vært i badebaseng på fleire år, 3 gonger på øve 3 år jo. Det var litt deilig å svømme litt. Åså va eg og mamma ein tur t Evje og eg fekk kjøpt litt klea og torturert ei ansatt på Lars Kile. Syns synd på dei som prøve å hjelpe meg å finne klea. Eg holder på å klikke når eg prøve klea, for ingenting passe som eg vil at det skal også viktigst er at eg ikkje kan fordra kleane i butikken eller noenting som er på mote. Svart og kvitt er d eg kjøpe for det meste, og uten noe serlig mønster eller noe. Men eg kjøpte jo faktisk ein brun grå genser då, så litt "farge" blei det vertfall.
Det var himla godt å møte Helge igjen, for sjøl om eg prekte med han kver dag, så bli d jo at man savne kverandre mye når man er så nyforelska ^^. Så he mi på teater øvd ein del t eit skuespill som mi skal ha, "Den gjerrige". Eg he ein a hovedrollene, og har mye å sei og pugge på. Eg he ekstremt dårlig hukommelse så eg håpe nå på at eg klare å huske alle replikkane mine.
På tysdag, altså om to dager er det tid for tur t Bejing, Kina!!! :D Det bli nok himla spesielt og spennende. Mi ska være der i 9 dage. D teke 9 time med fly, så d bli jo interessant å sjå om eg holder ut, må jo mest det då. Mi ska t Den kinesiske mur, Den forbudte by, den Himmelske Fredsplass, og OL stadion m.m. Eg glede meg :)
Eg ska klare å huske å skrive om Kina turen fort nok etter mi he komt heim.
lørdag 26. september 2009
Lundheim folkehøgskule
Nå he eg jo for lengst begynt på folkehøgskule, og he gjort litt av kvert. I begynnelsen var det ein del bli kjent opplegg, mi gjekk på noen turer og hadde forskjellige quizzer. Etter ei veke på folkehøgskule så hadde eg bursta, så nå er Elida 19 gitt. Og til bursta fekk eg ein a dei beste gavane man kan få egentlig, ein kjærast :D. Litt vel fort meine nok mange, eg hadde jo bare kjent han ei veke, men d sa på ein måte bare klikk, og så va mi bare plutselig sammen. Han heite då Helge, og han gjenge i teater klassen min. Han er like gammel som meg. Så i deie dager er eg ganske så glad. Det er veldig snodig å være så mye med ein person på den måten, mi er så godt som sammen mest heile dagen, så eg fær lite tid t å holde kontakt med andre folk på skula og ikkje minst andre venner og familie. Men sånn som nå så får man plutselig litt tid t seg sjøl.
Eg føle eg må fortelle litt meir om kå mi he gjort så langt på skula, for d e ein del egentlig. Ein gjeng, inkluderende meg og Helge, gjekk ein tur opp på toppen på eit fjell her på Moi, som dei kalle for ”Nasa”, for dei fjellane i nærheten ligne på eit fjes, og det høgaste på eit fjes i profil ligganes er jo nåsa XD. Det var ein veldig tung tur for min del, sia eg e i ein elendig form, og he astma. Men så hadde eg Helge der t å dra meg opp på fjellet, d hjalp ein del, sia eg au he dårlig balanse så passa han på at eg ikj sklei og tryna. Det var ein fin tur, mye fin natur og utsikt, men d va fryktelig tungt.
Så va heile skula ein tur t Evje for å rafte, eller ikkje alle var med på det då, mi hadde andre aktiviteter au. Eg va ikkje med på rafting, for eg rett og slett tørr ikkje, for når det gjelder sånn båtkjøring så he eg nok litt fobi mot det. Mi klatra litt og hengte fra noe som kalles the big swing. Generelt var det ikkje så veldig moro, men eg hadde jo Helge og henge med, for han ville plutselig ikkje rafte, pga at eg ikkje skulle tru eg va grunnen, hah. Eg slapp å sove i lavvo, så eg sov i ei bittelita hytte. På lørdagen rett før alle skulle tilbake t Lundheim, så fekk eg og Helge lov t å reise heim t meg. Så fekk eg vist han fram for mamma og pappa, og mi fekk besøkt søstra mi og mannen ho sin. Og eg fekk vist hen eg kom fra.
Eg he fått reist opp t Preikestolen, og Helge va jo med. Den turen va ennå tyngre enn turen opp t ”Nasa”. Det var veldig bratt. Men det var jo himla spesielt å komme opp på toppen og sjå kor langt oppe mi va. Eg he egentlig ikkje høgdeskrekk, men steike d va skummelt. Eg følte at eg skulle dette ned, men tørte å sitte med kanten, for måtte jo ha bildebevis. Det gjorde ekstremt vondt i beina på vei ned, klarte nesten ikkje å holde meg oppe.
Eg he då valgt to linjefag, teater og fotografi. I foto he mi begynt med mørkerom, som er mye av grunnen t at eg valgte Lundheim, for at dei faktisk he det her. Eg he prøvd mørkerom 2 gonger før, ei gong på ungdomskula og ei gong på den turen t England eg hadde i andre klasse på vgs. Eg tykke d e veldig interessant, og mi fær lov t å jobbe der når mi vil. I teater he mi for det meste bare hatt all slags rare leike, men mi he fått begynt å forberede okke t eit skuespill.
Mi va just for noen dage sia t Skagen, altså foto gruppa va på fototur. Mi tok bilde av sand, sandstorm, ørken, og litt meir sand. Aldri he eg sett så mye sand i mitt liv, og hatt så mye med sand å gjere. Men d va ikkje så ille då, eg tru eg fekk ein del fine bilde, og det var jo det som var meininga. Mi va å tok bilde på ei strand kaldt grenen, Råbjerg mile som er Nord- Europas største sandørken, Den tilsandede kirke, Mårup kirke ved ei klippe, og Rubjerg knude fyr. Også va mi jo i Skagen sentrum ein del, og mi va innom skagen museum og hørte på ei dansk dame fortelle om noen berømte malerier som mi aldri he hørt om. Eg kan godt forstå dansk, og preke det på ein måte, men for meg va ho litt vanskelig å forstå, og dei fleste kan ikkje dansk ei gong, så det var kjedelig akkurat der. Ørkenen var ganske spesiell, men d var som sagt mye sand, og i Danmark som er så flat er det mye vind, ikkje ein god blanding. Eg likte den kirka som holder på å dette ut i havet, men mi rakk ikkje å ta så mange bilder pga vind. Og det mest spesielle var Rubjerg knude fyr, eg var ikkje med oppi den store sandhaugen kor midt i var det ei fyr som holder på å forsvinne under all sanden. Men det var rart å sjå bare fra bussen, det var skikkelig ørken storm såg d ut som, og dei som tørte gå der kom tilbake med sand langt inni alle krinke og kroke (haha). Åså va båtturen heim litt rar, for eg tru eg var så ekstremt sliten at eg blei svimmel og hadde den følelsen at det va rett før eg besvimte, så eg var ganske borte i fleire timer, men eg var fortsatt der, ein veldig snodig følelse. Det verste med turen va jo at Helge ikkje var med, for dette va første gong mi va fra kverandre sia mi blei sammen, og det var ganske hardt for begge.
Og i dag he Helge reist ein tur t Oslo for å gå på Dream theatre konsert med ein guttegjeng. Så derfor he eg fått tid t å skrive blogg. Eg he det ganske godt her på Lundheim, hvis man ser bort ifra maten, som dei klare å nesten ødelegge hvis det faktisk e noe eg egentlig like, og så he mi fisk to gonge i veka. Også er d jo seff noen (skal ikkje nevne navn) som man liker mindre enn andre, men sånn er livet. Eg he vertfall fått noen gode venninner, Tamarin og Sigrid. Eg hang med dei på skagen turen, og generelt til vanlig. Det er jo fleire eg føle kan være eg kan kalle venner, men det er dei to som eg henger mest med.
Nå må eg ta å vaske litt klær og styre litt, nå som eg har tid for meg sjøl, sia Helge e vekke. Også må eg legge t at eg skal med Helge heim og møte fammen der i begynnelsen av ferien. Litt skummelt bli det nok.
Eg føle eg må fortelle litt meir om kå mi he gjort så langt på skula, for d e ein del egentlig. Ein gjeng, inkluderende meg og Helge, gjekk ein tur opp på toppen på eit fjell her på Moi, som dei kalle for ”Nasa”, for dei fjellane i nærheten ligne på eit fjes, og det høgaste på eit fjes i profil ligganes er jo nåsa XD. Det var ein veldig tung tur for min del, sia eg e i ein elendig form, og he astma. Men så hadde eg Helge der t å dra meg opp på fjellet, d hjalp ein del, sia eg au he dårlig balanse så passa han på at eg ikj sklei og tryna. Det var ein fin tur, mye fin natur og utsikt, men d va fryktelig tungt.Så va heile skula ein tur t Evje for å rafte, eller ikkje alle var med på det då, mi hadde andre aktiviteter au. Eg va ikkje med på rafting, for eg rett og slett tørr ikkje, for når det gjelder sånn båtkjøring så he eg nok litt fobi mot det. Mi klatra litt og hengte fra noe som kalles the big swing. Generelt var det ikkje så veldig moro, men eg hadde jo Helge og henge med, for han ville plutselig ikkje rafte, pga at eg ikkje skulle tru eg va grunnen, hah. Eg slapp å sove i lavvo, så eg sov i ei bittelita hytte. På lørdagen rett før alle skulle tilbake t Lundheim, så fekk eg og Helge lov t å reise heim t meg. Så fekk eg vist han fram for mamma og pappa, og mi fekk besøkt søstra mi og mannen ho sin. Og eg fekk vist hen eg kom fra.
Eg he fått reist opp t Preikestolen, og Helge va jo med. Den turen va ennå tyngre enn turen opp t ”Nasa”. Det var veldig bratt. Men det var jo himla spesielt å komme opp på toppen og sjå kor langt oppe mi va. Eg he egentlig ikkje høgdeskrekk, men steike d va skummelt. Eg følte at eg skulle dette ned, men tørte å sitte med kanten, for måtte jo ha bildebevis. Det gjorde ekstremt vondt i beina på vei ned, klarte nesten ikkje å holde meg oppe. Eg he då valgt to linjefag, teater og fotografi. I foto he mi begynt med mørkerom, som er mye av grunnen t at eg valgte Lundheim, for at dei faktisk he det her. Eg he prøvd mørkerom 2 gonger før, ei gong på ungdomskula og ei gong på den turen t England eg hadde i andre klasse på vgs. Eg tykke d e veldig interessant, og mi fær lov t å jobbe der når mi vil. I teater he mi for det meste bare hatt all slags rare leike, men mi he fått begynt å forberede okke t eit skuespill.
Mi va just for noen dage sia t Skagen, altså foto gruppa va på fototur. Mi tok bilde av sand, sandstorm, ørken, og litt meir sand. Aldri he eg sett så mye sand i mitt liv, og hatt så mye med sand å gjere. Men d va ikkje så ille då, eg tru eg fekk ein del fine bilde, og det var jo det som var meininga. Mi va å tok bilde på ei strand kaldt grenen, Råbjerg mile som er Nord- Europas største sandørken, Den tilsandede kirke, Mårup kirke ved ei klippe, og Rubjerg knude fyr. Også va mi jo i Skagen sentrum ein del, og mi va innom skagen museum og hørte på ei dansk dame fortelle om noen berømte malerier som mi aldri he hørt om. Eg kan godt forstå dansk, og preke det på ein måte, men for meg va ho litt vanskelig å forstå, og dei fleste kan ikkje dansk ei gong, så det var kjedelig akkurat der. Ørkenen var ganske spesiell, men d var som sagt mye sand, og i Danmark som er så flat er det mye vind, ikkje ein god blanding. Eg likte den kirka som holder på å dette ut i havet, men mi rakk ikkje å ta så mange bilder pga vind. Og det mest spesielle var Rubjerg knude fyr, eg var ikkje med oppi den store sandhaugen kor midt i var det ei fyr som holder på å forsvinne under all sanden. Men det var rart å sjå bare fra bussen, det var skikkelig ørken storm såg d ut som, og dei som tørte gå der kom tilbake med sand langt inni alle krinke og kroke (haha). Åså va båtturen heim litt rar, for eg tru eg var så ekstremt sliten at eg blei svimmel og hadde den følelsen at det va rett før eg besvimte, så eg var ganske borte i fleire timer, men eg var fortsatt der, ein veldig snodig følelse. Det verste med turen va jo at Helge ikkje var med, for dette va første gong mi va fra kverandre sia mi blei sammen, og det var ganske hardt for begge.
Og i dag he Helge reist ein tur t Oslo for å gå på Dream theatre konsert med ein guttegjeng. Så derfor he eg fått tid t å skrive blogg. Eg he det ganske godt her på Lundheim, hvis man ser bort ifra maten, som dei klare å nesten ødelegge hvis det faktisk e noe eg egentlig like, og så he mi fisk to gonge i veka. Også er d jo seff noen (skal ikkje nevne navn) som man liker mindre enn andre, men sånn er livet. Eg he vertfall fått noen gode venninner, Tamarin og Sigrid. Eg hang med dei på skagen turen, og generelt til vanlig. Det er jo fleire eg føle kan være eg kan kalle venner, men det er dei to som eg henger mest med. Nå må eg ta å vaske litt klær og styre litt, nå som eg har tid for meg sjøl, sia Helge e vekke. Også må eg legge t at eg skal med Helge heim og møte fammen der i begynnelsen av ferien. Litt skummelt bli det nok.
lørdag 22. august 2009
Dyreparken, og sjukdom
Eg va ein tur t dyreparken med Siri for litt over ei veke sia. Eg he vel ikkje vært der sia 8 klasse eller noe sånnt. Va gøy å sjå så mange morsomme dyr. Også va eg i Kardemommeby, der he eg vertfall ikkje vært sia eg va bitteliten. Mi tok massevis a bilder, men d var nå opplevelsen som var best :P Men fyttigrisen så sliten mi blei i beinan, ho hadde goe sko, men eg hadde jo sånne converse aktige, lure meg, som å gå på sokker jo :S. Løvane va ikkje der sist eg va, mi va heldige for dei låg der rett med glasset så eg fekk tatt bilde a dei. Dei bittesmå apekattane va så søte! Sånne forte bevegelser og sånn. Men dei søtaste var sånne rare røyskatt aktige greier som står på to bein, huske ikj kå dei heitte. D va kos å sjå Siri igjen, vinterferien va sist gong. D va som før, som om det ikkje hadde vært så lenge sia, men mi snakke jo ganske ofte på msn vertfall.
Åså var d d at eg he hatt vondt i hove, svimmel aktig, kvalm og lyssky i øve ei veke nå. Eg gjekk t lege i Eiken, ho fant ingenting galt i sånn rask blodprøve, men ho trudde d kunne være veldig svak versjon av jernehinne betennelse. Så eg blei sendt ned t sjukehuset i Kristiansand. Vente måtte eg, men d va andre som hadde venta i 5 og 6 timer, og eg hadde sånn melding fra legen greie så eg fekk hjelp mye fortare. Dei tok blodprøve, og fortalte at einaste måten å skjekke om d va jernehinne betennelse va å stikke meg i ryggen m ei sprøyte, altså sånn beinmargs/ ryggmargsprøve, men dei kalte d for spinalvæske prøve. Eg måtte legge meg i fosterstilling, og bare vente på eit stikk, som ein a legen sa ikkje gjorde noe vondt, d va som ein blodprøve, mens ein ann lege sa "ja, det gjør litt vondt", så eg viste ikkje kå eg skulle forvente. Stikket gjorde litt vondere enn ein blodprøve, men var ikkje så vondt. Dei måtte ha den nåla lenge i ryggen, fleire minutt, for det drypte bare, og dei skulle ha ein del væske. Det som var eklast var når dei trakk ut nåla igjen, d kjente eg, men d gjorde heller ikkje så vondt. D kjentes at han va langt inn vertfall, han satt litt meir igjenn, siden den var imellom beinan eller noe.
Så fekk eg ei seng, og venta og venta, så tok dei ein siste blodprøve for natta, halv 12, så blei eg lagt inn i eit 6 manns soverom kor ein mann snorka sånn at d rista i veggan. Prøvane skulle bare ta noen timer å få svar, mens eg spurte og spurte i natta, men det kom ikkje noe svar, så eg viste ikkje om dei kom t å finne ut at eg hadde kreft eller noe. På mårran fekk eg frokost, og ein blodprøve til. Så va d å vente og vente, også ville dei ta røngten av håvet mitt bare sånn i tilfelle, også kom alle svar på prøvane og dei fant ut at alt var normalt, dei fant ingenting, og ikkje noe svar på kå som feile meg. Så va d å vente noen timer på å få papire på at eg ikkje feilte noe, så reiste eg heim.
Noen dage seinare så måtte eg innom legen, for d sa dei på sjukehuset hvis eg ikkje blei kvitt hovepina. Der trudde legen at eg kanskje hadde bihulebetennelse, og kanskje det hadde noe allergi å gjere. Eg måtte vertfall bare prøve ein haug a piller, for kanskje dei kunne få fekk symptomane mine. I går va eg nokså god, men idag, ikkje like god. Prøve nye pille kver dag. Jaja, bli vel frisk ei gong. Bare litt lei av å være sjuk, dette er 8 gong på eit år.
Men nå må eg pinade meg få pakka litt, for eg flytte jo imårra og skal begynne på folkehøgskule :D:D
Færøyane
Nå er det vel på tide å skrive kå eg he gjort den siste tia a ferien, sia eg skal begynne på folkehøgskule allerede i mårra.
Eg va t Færøyane sammen med mamma. Pappa skulle egentlig med, men sia mi reiste der når det va olsok, så blei pappa skremt a at det skulle være så mange folk. Mi va der i to veke, men mi måtte mest ha vært der i eit halvt år for å få gjort alt det mi ville, eg ville ha likt å sett heile landet, sia det er så lite. Mi budde hos venninna t mamma med fam i Kollafjørur.
Den dagen mi kom hadde dei besøk av Gunnva, Martin, Sara og Karsten. Gunnva er dattera til Katrin og Paul, ho og familien bu i Danmark. Sara er bare 2 år, så det er mye liv i ho. Eg leika ein del m ho; hjalp ho å trille på ei dokkevogn, og tegna sammen med ho. Eg er jo ikkje så vandt med unger, men ho var jo bare søt. Alle utenom Martin reiste neste dag.
Mi tilbrakte ei natt i Gåsadalur, ei bittelita bygd, sånn ca 7 innbyggare og 11 hunder. Der he mi budd litt dei andre gongane mi he vert der. Mi gjekk tur langs klippane på kvelden, kor mi såg mange fine lundefugler. Bøndane klippa graset rett på sia klippane som gjenge rett ned, men dei he jo vokst opp med det, så dei er vandt med det. Det er himla fint der, og mi va ein annen tur der også i løpet av turen, og då fekk eg gått ein tur aleine ned ei ekstremt bratt trapp, kor sjangsen å dette ned rett på mange steine og så ut i havet er ganske stor hvis man ikkje passe seg godt nok.
Den turen fekk eg tatt mange fine bilder. Eg huska å ta med ut den linsa som man kan zoome mye med, så då fekk eg tatt mange bilder av lundefuglane som va uvanlig nære på den tia av dagen. Eg gjekk med Katrin og mamma då, og mamma sa at ho va så redd for at eg skulle dette utfor at ho nesten spøy. Bratt va d ja. Det var mange fine hunder øve alt, og eg ville bare ta ein tur t klippane, også følgte fem hunder etter meg, så eg gjekk på tur med dei på ein måte, og når eg snudde følgte dei etter igjen, det var litt gøy, eg som ikkje er så vandt med dyr.
Eg va to turer ned til fjæra i sjøkanten sammen med Martin på 7 år. Eg tok massevis med bilder, mens han såg på alle sjellane og det rare man kan finne med havet. Man finne mange fine motiver på sånne plasser, eg er jo ikkje vant med alt som leve med kanten, så mange sjell og snegler og tang og tare, masse fine farger.
Eg va med Pauli, som er den yngste sønnen til Katrin og Paul på 25 år, på ein båttur med noen a han sine kamerater. Det sto på vannski med våtdrakt og greier, vannet er ikkje serlig varmt akkuratt. Det såg himla moro ut å stå på vannski, men eg valgte å bare være tilskuer. Mens dei hadde våtdrakt, så hadde eg bare vanlige klea på, med ei rignjakke. Vann blei det plaska rundt, og eg blei jo selvfølgelig våt når ein med vannskuter spruta vann i båten. Så blei eg sjuk noen dager seinare.
Mi va på grillfest hos Johann, eldste sønnen t Katrin og Paul, Anita og ungane Eva, Julia og Andrea. Eg hadde ein fotoshoot med dei eldste ungane; Eva, Julia og Martin, dei dreiv å hoppa rundt og fant må masse rare ting å gjer som eg skulle ta bilde av, he jo gløymt kå kreativ man va så ung. Ho yngste, Andrea, ho hadde så klare og store blå auge, og ho var bare så gøy å ta bilde a, for uttrykkane va så naturlige.
Det var som sagt olsok, eller Olavsøka, som færingane kalle d. Det er festen for Olav den heilage. Dei feire det tri dage, og det er som Norges 17 mai, men bare at det vare heile natta også, og at det er mye meir for voksne, altså mye drikking. Kapproing er tradisjon, kor ungdommane kokurrere. Ongane hadde ein stor del på ein parkeringsplass kor det var mange hoppeslott og tivoli og leiker. Det er mye synging i Færøyane, og på ein kveld he dei midnatssang, kor så godt som nesten heile landet (føles det som) kjeme å synge færøyske sanger sammen. Heile Torshavn er stappfult av festglade og fulle folk. Det er ein veldig spesiell ting å være med på, veldig mye stemning i å høyre så mange synge på likt, og spesielt når dei begynne å danse ringdans. Folk teke tak i sidemannen og danser og synger på samme sangen i ein time mest. Hvis man gjenge med ein færing ner ei gate i Torshavn på Olsok, så finne dei mange dei kjenne og stoppe opp og preke med.
Den eine dagen va mi på burstafest til broren til Katrin. Der va det stapp fullt skal eg sei deg, eg fekk litt klaus, ingen plass å stå nesten.
Paul likte godt å kjøre bilture, så mi fekk sett ein del a landet og eg fekk tatt bilder selvfølgelig. Mi va ein tur t eit viking hus, og eg fekk kravla opp ein bakke og tok bilde av ein bekk, med fleire, og mi va t mange små bygde rundt om kring. Katrin, mamma og meg va ein tur til Kirkebø, kor ein himla gammel mur stod, og ei kjørke som mi kunne inn i, og eit gammelt hus, ei gammel røykståva vist nok, som var eit museum.
I lille Færøyane er det heilt vanlig at kjendise e naboa. Ei nabodame va på forsida av eit kvinneblad, og ein mann nerøve gata var artist og cdn blei solgt øve heile landet.
Kort sagt, viss du ikkje he gidda å lest alt, så var dette ein veldig koselig tur, fekk tatt øve 600 bilder vertfall, og he fått terpa på språket. Det morsomaste eg lærte meg va "likka kokka", som bety måka besje, men det er gramatisk feil, for d heitte "likka skvettur", som til og med Eva som gjenge i barnehagen kunne og retta på meg. Kokka bruke man sikkert bare til mennesker som besjer, det var dagens leksjon i Færøysk.
Eit fint land, fin natur og med koselige folk. Verdt å besøke mange gonger til, håpe d ikj bli så lenge t neste gong.
Eg va t Færøyane sammen med mamma. Pappa skulle egentlig med, men sia mi reiste der når det va olsok, så blei pappa skremt a at det skulle være så mange folk. Mi va der i to veke, men mi måtte mest ha vært der i eit halvt år for å få gjort alt det mi ville, eg ville ha likt å sett heile landet, sia det er så lite. Mi budde hos venninna t mamma med fam i Kollafjørur.
Den dagen mi kom hadde dei besøk av Gunnva, Martin, Sara og Karsten. Gunnva er dattera til Katrin og Paul, ho og familien bu i Danmark. Sara er bare 2 år, så det er mye liv i ho. Eg leika ein del m ho; hjalp ho å trille på ei dokkevogn, og tegna sammen med ho. Eg er jo ikkje så vandt med unger, men ho var jo bare søt. Alle utenom Martin reiste neste dag.
Mi tilbrakte ei natt i Gåsadalur, ei bittelita bygd, sånn ca 7 innbyggare og 11 hunder. Der he mi budd litt dei andre gongane mi he vert der. Mi gjekk tur langs klippane på kvelden, kor mi såg mange fine lundefugler. Bøndane klippa graset rett på sia klippane som gjenge rett ned, men dei he jo vokst opp med det, så dei er vandt med det. Det er himla fint der, og mi va ein annen tur der også i løpet av turen, og då fekk eg gått ein tur aleine ned ei ekstremt bratt trapp, kor sjangsen å dette ned rett på mange steine og så ut i havet er ganske stor hvis man ikkje passe seg godt nok.
Den turen fekk eg tatt mange fine bilder. Eg huska å ta med ut den linsa som man kan zoome mye med, så då fekk eg tatt mange bilder av lundefuglane som va uvanlig nære på den tia av dagen. Eg gjekk med Katrin og mamma då, og mamma sa at ho va så redd for at eg skulle dette utfor at ho nesten spøy. Bratt va d ja. Det var mange fine hunder øve alt, og eg ville bare ta ein tur t klippane, også følgte fem hunder etter meg, så eg gjekk på tur med dei på ein måte, og når eg snudde følgte dei etter igjen, det var litt gøy, eg som ikkje er så vandt med dyr.
Eg va to turer ned til fjæra i sjøkanten sammen med Martin på 7 år. Eg tok massevis med bilder, mens han såg på alle sjellane og det rare man kan finne med havet. Man finne mange fine motiver på sånne plasser, eg er jo ikkje vant med alt som leve med kanten, så mange sjell og snegler og tang og tare, masse fine farger.
Eg va med Pauli, som er den yngste sønnen til Katrin og Paul på 25 år, på ein båttur med noen a han sine kamerater. Det sto på vannski med våtdrakt og greier, vannet er ikkje serlig varmt akkuratt. Det såg himla moro ut å stå på vannski, men eg valgte å bare være tilskuer. Mens dei hadde våtdrakt, så hadde eg bare vanlige klea på, med ei rignjakke. Vann blei det plaska rundt, og eg blei jo selvfølgelig våt når ein med vannskuter spruta vann i båten. Så blei eg sjuk noen dager seinare.
Mi va på grillfest hos Johann, eldste sønnen t Katrin og Paul, Anita og ungane Eva, Julia og Andrea. Eg hadde ein fotoshoot med dei eldste ungane; Eva, Julia og Martin, dei dreiv å hoppa rundt og fant må masse rare ting å gjer som eg skulle ta bilde av, he jo gløymt kå kreativ man va så ung. Ho yngste, Andrea, ho hadde så klare og store blå auge, og ho var bare så gøy å ta bilde a, for uttrykkane va så naturlige.
Det var som sagt olsok, eller Olavsøka, som færingane kalle d. Det er festen for Olav den heilage. Dei feire det tri dage, og det er som Norges 17 mai, men bare at det vare heile natta også, og at det er mye meir for voksne, altså mye drikking. Kapproing er tradisjon, kor ungdommane kokurrere. Ongane hadde ein stor del på ein parkeringsplass kor det var mange hoppeslott og tivoli og leiker. Det er mye synging i Færøyane, og på ein kveld he dei midnatssang, kor så godt som nesten heile landet (føles det som) kjeme å synge færøyske sanger sammen. Heile Torshavn er stappfult av festglade og fulle folk. Det er ein veldig spesiell ting å være med på, veldig mye stemning i å høyre så mange synge på likt, og spesielt når dei begynne å danse ringdans. Folk teke tak i sidemannen og danser og synger på samme sangen i ein time mest. Hvis man gjenge med ein færing ner ei gate i Torshavn på Olsok, så finne dei mange dei kjenne og stoppe opp og preke med.
Den eine dagen va mi på burstafest til broren til Katrin. Der va det stapp fullt skal eg sei deg, eg fekk litt klaus, ingen plass å stå nesten.
Paul likte godt å kjøre bilture, så mi fekk sett ein del a landet og eg fekk tatt bilder selvfølgelig. Mi va ein tur t eit viking hus, og eg fekk kravla opp ein bakke og tok bilde av ein bekk, med fleire, og mi va t mange små bygde rundt om kring. Katrin, mamma og meg va ein tur til Kirkebø, kor ein himla gammel mur stod, og ei kjørke som mi kunne inn i, og eit gammelt hus, ei gammel røykståva vist nok, som var eit museum.
I lille Færøyane er det heilt vanlig at kjendise e naboa. Ei nabodame va på forsida av eit kvinneblad, og ein mann nerøve gata var artist og cdn blei solgt øve heile landet.
Kort sagt, viss du ikkje he gidda å lest alt, så var dette ein veldig koselig tur, fekk tatt øve 600 bilder vertfall, og he fått terpa på språket. Det morsomaste eg lærte meg va "likka kokka", som bety måka besje, men det er gramatisk feil, for d heitte "likka skvettur", som til og med Eva som gjenge i barnehagen kunne og retta på meg. Kokka bruke man sikkert bare til mennesker som besjer, det var dagens leksjon i Færøysk.
Eit fint land, fin natur og med koselige folk. Verdt å besøke mange gonger til, håpe d ikj bli så lenge t neste gong.
Abonner på:
Innlegg (Atom)